Spiderman-moves!

I dag skjedde mirakelet: Deoen min ramla, nok en gang, ut av overskapet på badet, og hva skjedde? Jo: Jeg snappa den i lufta; lynkjapt og refleksivt. Fantastisk. Jeg håper dypt og inderlig at dette er begynnelsen på mitt nye liv med reaksjonsevne. Se ellers frustrasjonens begynnelse i linken under.

http://snilemagna.blogspot.com/2007_10_01_archive.html

Julebord med blodig utfall

Forrige fredag bestemte kroppen min seg for å gå inn i julebordmodus. Det skjedde sannnsynligvis fordi jeg akkurat den kvelden skulle på julebord (forøvrig en morsom og hyggelig affære, hvor jeg oppdaget at det er gøy å danse, at man kan få et kyss for to drikkebonger, og at "jeg elsker deg" ikke nødvendigvis trenger å stikke så dypt).

Jeg la meg i to-tida - ikke så ille til julebord å være- men var ganske trøtt dagen etter. Klar som et egg for noen timer med min fantastiske dyne, krøp jeg inn i flanellspysjen i halv ti-tida neste kveld. Men tror du jeg sovna? Neisåmenn. Jeg ble liggende og stirre i taket til 03, og var enda trøttere dagen etter. Og når kvelden kom? Same prosedure, og nå begynte det å bli kritisk, ettersom jeg skulle på jobb dagen etter.

For å gjøre en lang og slitsom historie kort, er det torsdag i dag, og jeg er fortsatt i julebordmodus. 2-3 timer søvn pr natt i en uke resulterer i utrolig mye dårlig humor.

Nå sitter jeg her med Mummitroll-plaster i ansiktet, etter å ha avslutta arbeidsuka med et brak. Jeg skulle bare hvile hodet litt i hendene da jeg skrev dagens siste journalnotat, men sovna, og kræsja ansiktet rett i tastaturet. Blod og elendighet. Jeg antar man kan si at jeg omsider har havnet under julebordet. Jeg var en hard nøtt å knekke, men De fikk meg til slutt.

Avslutning av dusje-lynkjapt-studiet

Resultat: Tja.
Jeg prøvde ut bøtta, men det viste seg å ikke være den store suksessen Henriks teori utlovet. Forslaget var at jeg skulle fylle bøtta mens jeg låste døra og kledde av meg. Dessverre er jeg lynkjapp til å kle av meg og pleier ikke låse døra. Dessuten ville ikke dusjhodet holde seg på plass i bøtta.
Dermed endte jeg opp med en løsning der "fylling av bøtte" ble en del av tidsbruken. Dvs: akkurat den samme tiden det ville tatt for samme mengde vann å renne over hodet mitt. Det viser seg også at en bestemt mengde vann skyller ut sjampo mer effektivt i en kontrollert stråle med sakte fart, enn lynkjapt med større spredning. Jeg endte dermed opp med å måtte ha to bøtter med vann for å skylle helt av meg. Brukte 25 min. Ai.

Men de gode nyhetene er: I dag klarte jeg nok en gang å dusje på 4 min! Inkludert to omganger sjampo, balsam og dusjsåpe. Kriteriet for å få "godkjent" (i følge Ester-Marie Og Karoline)var at jeg skulle være klar for å gå ut av døren. Noe jeg beviste at jeg var.
Sørbyhaugens gater i november er selvfølgelig en noe kald opplevelse iført et vått håndkle og bare føtter, men absolutt til å leve med.

Har du fått disse spørsmålene på jobb?

Det har jeg...les og nyt :

- Er det sånn du ser ut med klær på?
- Kan jeg stille deg et personlig spørsmål? Hvorfor har du alltid forskjellige sokker?
- Magna! Hvorfor har du like sokker på deg i dag?!
- Har du stripete truse på deg i dag, eller?
- Skal jeg slå deg i håndbak?
- Kan du dusje meg, tror du?
- Neimen så hyggelig - kommer du ut i poolen til oss?
- Hvis jeg gjør det - går du i spagaten etterpå da?
- Åssen gåre Freddy?

Og her kommer noen ekstra artige kommentarer:
- Så sterk du er, da!
- De arma dine er som spett!
- Neida, jeg er ikke redd. Ho Magna tar meg imot.
- Du er jammen meg like spretten som en liten delfin.

Modern times

Jeg har sånne nye ventiler på sykkelen min.
Altså kan jeg ikke lenger bruke den fantastiske pumpa med trehåndtak fra Emausloppis -97. Jeg har gått til innkjøp av en ny pumpe, med en flott klaff som skal åpnes før pumpa settes på ventilen. Deretter skal den lille knotten øverst på ventilen skrus opp, før pumpa plasseres over. Klaffen lukkes. Dermed sitter pumpa fast - ingen luft slipper ut, og pumpa sitter på plass til operasjonen er fullbyrdet.
Ikke det at jeg har hatt de helt store problemene med det gamle systemet. Jeg var glad i den gamle pumpa, jeg... Men: det føles i hvertfall fancy, og jo flere små knotter som skal skrus på, jo flinkere føler jeg meg når jeg får det til.
Til saken: På tirsdag skulle jeg til Jørgen, og bestemte meg for at det var litt for lite luft i bakhjulet. Fase 1 i operasjon pumpe gikk forrykende. På det fjerde pumpet overmannes sykkelen imidlertid av min pumpeiver, i kombinasjon med en lett skrånende gårdsplass. Den braker kort fortalt rett i Sørbyhaugens fineste brostein. Jeg sitter slukøret tilbake med en ny fancy pumpe med en halv ventil i munningen. Den lille kjekke knotten på toppen av ventilen hadde takket for seg. Hadde dette skjedd med den gamle pumpa? Jeg bare spør.
Overbevist om at både dekket og pumpa var historie, demonterte jeg i pur utforskertrang pumpemunningen, og voilá: En halv ventil faller ut, og pumpa er reddet.
Jeg prøvde for moro skyld å pumpe opp hjulet med den ødelagte ventilen.
Det gikk utrolig bra! Og poenget med den nye ventilen var...?
Moralen er, som alltid i min verden: Alt var bedre før. Jeg skulle levd for hundre år siden. Gi meg en Velociped, sier jeg bare.

Oppfølger

Jeg takker for mange sinnrike innspill. Skal med seriøs hensikt prøve ut bøtte-trikset til Henrik. Er ellers litt skeptisk til resten. Eller; noen av forslagene er allerede prøvd ut, med varierende hell...
Jeg har prøvd å sette rundstykker i ovnen rett før jeg går i dusjen. Utrolige mengder god rundstykkedeig har gått tapt. Den hakket mer dumdristige eggkoke-varianten er også nøye utprøvd, med svært varierende resultat. Dog variasjoner godt innenfor den hardkokte sonen. Det eneste disse eksperimentene har båret med seg, er en økt brannfare i leiligheten min. Jeg har blant annet stekt en vannkokerledning, og uttrykket "innbydende sprøstekt" har fått en innbitt utvidet betydning på mitt frokostbord. (Metoden "putt-noe-i-ovnen-og-vær-kjapp-ellers-brenner-huset-ned" er forresten heller ikke å anbefale for å presse ned tiden på joggerunden...)
Kort oppsummert: Takk, Henrik, for bøtte-tipset. Jeg forkaster herved foreløpig alt annet.

Å dusje raskt

Jeg kan dusje på 4 minutter. Har testa det ut. Bragden fant sted sommeren 2005, hos Gerd Eli i Mainz. Det må med i betraktningen at jeg kastet meg ut av dusjen med dryppende hår og klærne bare sånn ca på riktig plass. MEN: jeg var ute.
Beklageligvis har jeg aldri greid å reprodusere stuntet i nødens stund, altså når jeg virkelig har det travelt - og Gerd Eli ikke sitter utenfor badedøra med stoppeklokke. Det er trist. Jeg har derfor begynt å tenke: Kan det finnes noen lure triks, mon tro? Noe som kan gjøre meg kjappere? Målet er å komme ned på 10 minutter. Det må kunne være fysisk mulig. Selv for meg. Eksperimentet startet i dag:

Forsøk 1: Gå i dusjen når du egentlig er skikkelig tissatrengt.
Desverre ingen suksess. Tissatrengtheten gikk over, og jeg hadde dermed ikke lenger noe pressmiddel for å komme kjapt ut av dusjen igjen. Brukte 25 minutter.
Vurdering: Upålitelig triks.

Flere rapporter følger. Tips mottas med takk!

Flauseinnlegg i Olaves' ånd

Joda - jeg har lagt et aldri så lite egg igjen. Dette ble en lang t-banetur:

Jeg var på vei hjem fra jobb. Det var fredag, det var sol, jeg hadde "Feeling so Fly" med tobyMac på øret; som en ypperlig understreking av sinnstemningen. Jeg smådanset inn på t-banen på National (ja - jeg vet det ser rart ut, men av og til har man bare ikke noe valg) og banen min kom nesten med en gang. Dermed rakk jeg ikke å komme inn i ventemodus, men svevde videre, rett inn på banen, i sommerkjole og fin flyt. Mye folk. Veldig mye folk. Jeg snodde meg inn i gåsegang bak en bitte liten, søt, gammel dame i rød grilldressjakke. Hun siktet seg inn på et ledig sete, der det sannelig meg så ut til å være plass til to. Jeg la meg dermed i kjølvannet etter beste evne. Jeg stusset litt da hun satte seg ytterst, sånn at jeg måtte klatre over henne for å komme inn. "Kan jeg sitte der"? spurte jeg med mitt brede smil som allerede satt på plass. Ettersom jeg hadde ørene fulle av tobyMac, hørte jeg ikke hva hun sa. Jeg så bare at hun smilte elskelig tilbake, klappet på setet, og sa et ord med O i. Jeg tolket det som værsågOd. Med list og lempe og smidighet greide jeg omsider å klatre over knærne til den gamle dama, samt en rottweiler og 2 ikea-handleposer. Så dumpet jeg ned, godt fornøyd og lot blikket gli drømmende ut over Majorstuas herligheter. Etter noen sekunder merker jeg at det er noe med stemningen som ikke stemmer helt. Jeg ser rundt meg, og der - med lett bøyde knær og hvite knoker rundt ståplass-stanga, står en tynn gammel mann. I rød grilldressjakke. Det er visst O i Opptatt også....

Skjegg

Som tidligere nevnt, har jeg en tendens til å drømme litt merkelige drømmer. Drømmer som får meg til å våkne med et skeptisk og forvirret blikk inn i min egen tankeverden. "Hva i all sykeste verden er det som forgår der inne?"
Noen ganger går det kanskje et lite minutt, og så tenker jeg: "Aaaahhhh. Det var fordi jeg traff ho i går, og så hadde ho på seg det skjerfet, og så hadde jeg nettopp lest om 2. verdenskrig, og dessuten spist ørret. Så det var derfor! Jeg greier virkelig å røre ting skikkelig sammen".
Evt en lignende tankerekke.
I går morges skjedde det igjen, og jeg våknet altså med et solid anfall skepsis og forvirring.

Et minutt gikk, og det slo meg: Jeg hadde både lest i Drageløperen og sett Life of Brian på dvd dagen før.
I begge forekommer bruk av falske skjegg.
Det ble rart. Veldig rart.

Et funn av et pikebarn

Jeg svever herved på årets hittil deiligste kompliment. Det kom fra en pasient på omkring 70 - en utrolig hyggelig mann av den gamle skolen, med vannkjemmet hår og sideskill. Jeg tror nok utsagnet kan ses i sammenheng med at jeg nettopp hadde beveget armene hans til over skulderhøyde - noe som ikke hadde skjedd siden i fjor en gang. Jeg velger allikevel å ta komplimentet til meg på generell basis:) Såpass deilig var det.

Magnas klønemeritter

Det viktigste først: Dette er ikke et stakkars-meg-innlegg. Jeg føler bare et behov for å sette et tema i system. Et tema som folk urovekkende ofte, for det første, vil høre om, og for det andre - og kanskje enda mer urovekkende - ler av. I tillegg har jeg tenkt litt, etter at jeg traff en god venn som jeg ikke hadde sett på en stund. Han slo ut med armene, og utbrøt: "Hverken krykker, gips eller nakkekrage??? Hva skjer?!" Jeg tenker: er det virkelig snakk om så mye? Altså, dagens liste:

MINE TRYN, ELLER ANDRE SKADEFREMBRINGENDE AKTIVITETER, I KRONOLOGISK REKKEFØLGE.

• 1981: Modern skreller Pappas nye Volvo gjennom autovernet, med meg i magen (strengt tatt ikke min skyld denne gangen. Tror jeg). Utfall: Tja - dette kan ha ført til så mangt.


• 1981: Jeg blir født. Et traume i seg selv, forsterket av sliten mamma (årsak: to toåringer på høygir), samt en stressa jordmor. Jeg ankommer dermed lynkjapt og ukontrollert. En type entré jeg stadig vender tilbake til. Utfall: (jeg går ikke inn på hva jeg dessverre påførte Mamma) Inntil nylig trodde vi jeg slapp med skrekken, men det viser seg (på bilder fra 2006 - kommer tilbake til det) at nakken min går i lås, noe som resulterer i en spalte i C1, samt en rekke nusselige barnebilder med hodet på skakke.


• 1981: U.t. har lært å rulle seg over på magen, og kjører dette trikset over kanten på stellebordet. Utfall: 1stk hodesmell i badekarkanten. Se ellers første punkt.

Jeg innser at dette kan bli et langt innlegg.

• 1982: Etter Tjorvens "Hold dig i spiskroken, farbror Melker" - prinsipp, tar jeg meg en av mine første løpeturer, med en kleshenger i hånda. Det ender som de fleste av mine løpeturer gjør; med knall og fall. Kleshengeren velger å plassere seg inni munnen på den forulykkede. Utfall: en pen rad korssting inni kjakan.


• 1983: Magna har fått sin første tyggis, og greier å miste den rett foran huska som Kristine husker på. Jeg har seinere lurt mye på hvordan jeg greide det, og enda mer på hvorfor jeg valgte å plukke den opp igjen, men det endte uansett med at huska traff meg i munnen. Hendelsen var forøvrig, på sikt, mer traumatisk for Kristine enn for meg. Jeg fikk velge hva jeg ville i en lekebutikk. Kristine fikk kjeft. Utfall: Høyre fortann ble skvist tilbake hvor den kom fra, og måtte trekkes. Den nye tanna dukker opp 4 år seinere, stående rett ut. Sjarm. Regulering i 9 år to come.


• 1987: Familien Barbøl har fått trampoline, og ut fra prinsippet "de gamle vet best", skal Magna 6 år vise Henrik 4 år hvordan man hopper. Tips: Ikke land på ryggen med én arm under deg, og én bror oppå deg. Utfall: brukket albue på venstre arm. Tør ikke tenke på hvordan det samme stuntet ville artet seg i dag (Henrik anno 2008 er noen hakk tyngre enn Henrik anno 1987) .


• 1992: Fotballkamp i kjelleren hos Høilund. U.t er engasjert keeper, og slår kloa i ballen samtidig som en rekke føtter gjør et hederlig forsøk på å sparke samme ball i mål. Utfall: to brukne fingre. Gipset høyrehånd kom godt med i tentamensdagene i 5.klasse.


• 1994: Jeg gjør et iherdig forsøk på å få en sykkelslange ut av dekket med et stemjern. Fantastisk intelligent prosjekt. Stemjernet ser sitt snitt til å sprette opp i høyre øye. Utfall: En god sprekk i hornhinna. Det hele tråkles igjen med 13 sting, i full narkose på Riksen. Jeg tilbringer de neste månedene bak et par ufattelige solbriller med speilglass og vindbeskyttere på siden.


• 1994: Jeg finner min mormors gamle høyfjellssollampe i kjelleren, og bestemmer meg for å prøve den -lenge og på nært hold. Utfall: 2.gradsforbrenning i hele ansiktet - og etterhvert heldekkende brunsvart skorpe. Deilig. Det beste var den afrikanske legen som tok i mot meg, så meg inn i de igjenklistrede øynene i mitt blemmefylte, væskende kingsizefjes, og sa: "Do skolle bli bron fort?" Jeg kunne vel også spart meg for å være solist på "Flammen er tent" i ungdomskoret akkurat i den perioden, men det hadde utvilsomt underholdningsverdi.


• 1995: Bading på hytta I. Jeg svømmer, kort fortalt, gjennom 8 brennmaneter. Vondt etterpå.


• 1996: Bading på hytta II. Vi bader fra en av de mange pioneer 10-jollene (som vi har for vane å dele ut til forbipasserende klåfingrede i løpet av høst/vinter), jeg tar gla'sats på ripa, noe som fører til at båten blir med rundt, og jeg får ripa i hodet idet jeg når overflaten. Utfall: Hjernerystelse 1.


• 1997: Som fersk 1.klassing på Sygna gjengjelder jeg en frekk blondinekommentar fra en like blond, diger 2.klassegutt. Dette utvikler seg til lekeslossing øverst i en bakke. Jeg, felt av mine egne platåsko, havner nederst i denne bakken, med hodet i en stubbe. Utfall: Hjernerystelse 2.


• 1997: Rundt juletider dette året blir det meste i Balestrand - til vår fryd - islagt, og vi aker på rumpeakebrett ned bilveien fra skolen. Tips: Styr unna kumlokk. Det gjorde altså ikke jeg, kom dermed ut av kurs, og kjørte hodet i fortauet. Utfall: Hjernerystelse 3.


• 1998: Denne er bra: Jeg presterer å løpe 8 km uten å merke at jeg har skolissa mellom tærne. Ikke før jeg tar høyre sko av igjen merker jeg at: Ja, dette er vondt. Utfall: 2 brukne tær, med påfølgende ustabil sensibilitet til denne dag.


• 1999: Nok en intelligensstudie: 10 min for seint ute til norsktimen bøyer jeg meg ned ved dublettdøra for knytte skolissene, og støtter høyrearmen på dørkarmen. Deretter smeller jeg døra hardt igjen med venstre hånd. Høyre tommel sitter fortsatt i dørsprekken på hengselsiden. Jadda. Utfall: Brukket tommel.


• 2001: Det er rett før russerevyen, og jeg har - lur som jeg er - plassert vannkokeren min under skrivebordet mitt. Det er bare et tidsspørsmål før jeg velter en liter kokende vann over mine egne labber. Det skjer 2 dager før jeg skal spille flere nøkkelroller samt danse hattedansen på revypremiere. En vaskeekte tragedie. Utfall: Jeg gjennomfører revyen med åpen joggesko og løs sokk over 10 kvadratcm vannblemme.


• 2004: Jeg er ute på en av mine minimalt intensive joggeturer, fortapt i mine egne tanker i tussmørket på Adamstuen. Kort fortalt overmannes jeg av en hump i fortausasfalten, brekker høyre albue (og symmetrien er gjenopprettet), og praksisen på Sunnaas går åt pipsvängen. (Det hadde den kanskje gjort uansett...)


• Som turnuskandidat i Skedsmo kommune overvurderer jeg min egen fysikk en smule, da jeg bestemmer meg for å ty til sykkelen som fremkomstmiddel. Jeg ikke hadde syklet på over et år, og i og med at jeg som alltid var seint ute til enhver tid, stod jeg og tråkket på øverste gir i ca 3 mil hver dag. Utfall: senebetennelse i høyre hofte, og krykker i 2 mnd. God sommer.


• Neste turnusperiode varte ca 2 mnd. Denne gangen greide jeg å sovne med en ulogisk hodestilling (ja - jeg var edru), og nakken låste seg i ca 3 mnd. Det var da de oppdaget hullet i C1, som ikke skulle vært der. Utfall foruten "ikke bestått" på turnuspapirene: Skallebank og ellers alle andre elementer av fyllesjuke. Så har jeg fått prøve det også:)

Jeg tror det var omtrent det hele. Har utelatt et ukjent antall jogge- og sykletryn (blant annet et par spektakulære sådanne med våte trikkeskinner involvert), som ikke førte til noe særlig annet enn moderat blodtap. Jeg har også latt voldelige søskenkrangel-episoder med bl.a. saks, skistaver og tau ligge, for å skåne de involverte.

Konklusjon: Jeg lever - det er jo ganske artig.

Skottenreklame

Dette innlegget er tiltenkt Sunnaas-mennesker, som jeg iherdig prøver å manipulere til å bli med til Skotten. Ettersom datakunnskapene mine dessverre er et sorgens kapittel, fikk de aldri noen bilder på mail. Derfor har jeg beklageligvis tvunget dem hit inn, i mangel på en mer intelligent løsning.
Men her er altså herligheten i all sin prakt; Skotten Seter, med og uten folk - se og nyt. Jeg vil avslutningsvis svare på en hel del av livets store spørsmål.

• Nei - man må ikke gå på ski. Det er også en løsning å sitte i solveggen og spise vafler, evt sitte inne og spille spill.
• Ja - det er stor fare for at Magna kommer til å bake
• Ja - vi har Stiga-kjelker, og ja - det kan veldig godt hende vi kjører igang natt-aking.
• Ja - man kan dusje, opptil 14 steder (tror jeg...), og gjerne ta badstu, hvis det frister:)
• Ja - pappa insisterer på egg og bacon til frokost hver dag...
• Nei - det blir ikke guidet tur hverken til Ringebu stavkyrkje eller obligatorisk program av noe annet slag - (men ta for all del en tur i kirka, dere som kan avse tid i skisporet til det:))

Kom gjerne med flere spørsmål; jeg svarer.

Irritasjonsliste

Nå er det år og dag siden jeg har vært her inne, og behovet for å skrive en ny liste er påtrengende. Jeg skal i den anledning benytte muligheten til å være litt dust. Du sitter forhåpentligvis igjen med følelsen: "Ææææ...er det meg hun mener? F.eks på nr. 4?" Moahahahahaaaa!
Altså: Dette er veldig irriterende:

• Folk som benevner matvarer ved merkenavnet. Eksempel: "Kan du sende meg Soft Flora?" eller "Mmmm nå tror jeg at jeg skal ha litt Kellogg's med Q-melk på".
• Folk som først ber meg skvise inn dobbelt så mye på den timeplanen som allerede var full (det går greit det?) og SÅ er veldig overrasket dagen etterpå, over at ikke alle rapportene mine er ferdige.
• Evt mailer med spørsmål uten spørsmålstegn, med et prematurt "Takk".
• Når terapeut uttales "terapøyt"
• Å alltid skulle diskutere homofili/abort/alkohol 5min etter at jeg har nevnt at jeg er kristen.
• Folk som ikke kan bestemme seg (ok- ser at den er litt usympatisk, men det er sant).
• Treige damer foran meg på gata (se over).
• Gamle misjonærer som "kjenner mine foreldre" og som rister trist på hodet over den nakne ringfingeren min.
• Folk som står på tvers i RULLETRAPPAAAAA!
• Folk som siterer Olsenbanden
• At jeg støtt og stadig får reklame rettet mot mødre, bare fordi jeg matcher aldersgruppen.
• Folk som "bare skal ha seg en røyk"
• Folk som ikke blir glad for gaver de ikke trenger (Ja, Henrik, den var til deg).
• Brødre og fedre som ikke tror jeg kan passe på meg selv, og sender scooter med redningskjelke etter meg, bare fordi det er 14 minus og mørkt, og jeg koser meg lenge på ski.
• Setninger som blir dobbelt så lange og tunge, bare fordi de skal høres faglige og formelle ut.
• Folk som tror jeg ikke er interessert i å få svar på meldinger jeg har sendt.
• Den norske oversettelsen av Harry Potter
• Folk som drar av seg genseren for å vise meg "noe interessant" med en gang de hører hva jeg jobber med.
• Mødre som omtaler seg selv i tredje person ("Mamma skal bare...").
• Valentinesday.

Mye deilig galle her:)