Det viktigste først: Dette er ikke et stakkars-meg-innlegg. Jeg føler bare et behov for å sette et tema i system. Et tema som folk urovekkende ofte, for det første, vil høre om, og for det andre - og kanskje enda mer urovekkende - ler av. I tillegg har jeg tenkt litt, etter at jeg traff en god venn som jeg ikke hadde sett på en stund. Han slo ut med armene, og utbrøt: "Hverken krykker, gips eller nakkekrage??? Hva skjer?!" Jeg tenker: er det virkelig snakk om så mye? Altså, dagens liste:
MINE TRYN, ELLER ANDRE SKADEFREMBRINGENDE AKTIVITETER, I KRONOLOGISK REKKEFØLGE.
- 1981: Modern skreller Pappas nye Volvo gjennom autovernet, med meg i magen (strengt tatt ikke min skyld denne gangen. Tror jeg). Utfall: Tja - dette kan ha ført til så mangt.
- 1981: Jeg blir født. Et traume i seg selv, forsterket av sliten mamma (årsak: to toåringer på høygir), samt en stressa jordmor. Jeg ankommer dermed lynkjapt og ukontrollert. En type entré jeg stadig vender tilbake til. Utfall: (jeg går ikke inn på hva jeg dessverre påførte Mamma) Inntil nylig trodde vi jeg slapp med skrekken, men det viser seg (på bilder fra 2006 - kommer tilbake til det) at nakken min går i lås, noe som resulterer i en spalte i C1, samt en rekke nusselige barnebilder med hodet på skakke.
- 1981: U.t. har lært å rulle seg over på magen, og kjører dette trikset over kanten på stellebordet. Utfall: 1stk hodesmell i badekarkanten. Se ellers første punkt.
Jeg innser at dette kan bli et langt innlegg.
- 1982: Etter Tjorvens "Hold dig i spiskroken, farbror Melker" - prinsipp, tar jeg meg en av mine første løpeturer, med en kleshenger i hånda. Det ender som de fleste av mine løpeturer gjør; med knall og fall. Kleshengeren velger å plassere seg inni munnen på den forulykkede. Utfall: en pen rad korssting inni kjakan.
- 1983: Magna har fått sin første tyggis, og greier å miste den rett foran huska som Kristine husker på. Jeg har seinere lurt mye på hvordan jeg greide det, og enda mer på hvorfor jeg valgte å plukke den opp igjen, men det endte uansett med at huska traff meg i munnen. Hendelsen var forøvrig, på sikt, mer traumatisk for Kristine enn for meg. Jeg fikk velge hva jeg ville i en lekebutikk. Kristine fikk kjeft. Utfall: Høyre fortann ble skvist tilbake hvor den kom fra, og måtte trekkes. Den nye tanna dukker opp 4 år seinere, stående rett ut. Sjarm. Regulering i 9 år to come.
- 1987: Familien Barbøl har fått trampoline, og ut fra prinsippet "de gamle vet best", skal Magna 6 år vise Henrik 4 år hvordan man hopper. Tips: Ikke land på ryggen med én arm under deg, og én bror oppå deg. Utfall: brukket albue på venstre arm. Tør ikke tenke på hvordan det samme stuntet ville artet seg i dag (Henrik anno 2008 er noen hakk tyngre enn Henrik anno 1987) .
- 1992: Fotballkamp i kjelleren hos Høilund. U.t er engasjert keeper, og slår kloa i ballen samtidig som en rekke føtter gjør et hederlig forsøk på å sparke samme ball i mål. Utfall: to brukne fingre. Gipset høyrehånd kom godt med i tentamensdagene i 5.klasse.
- 1994: Jeg gjør et iherdig forsøk på å få en sykkelslange ut av dekket med et stemjern. Fantastisk intelligent prosjekt. Stemjernet ser sitt snitt til å sprette opp i høyre øye. Utfall: En god sprekk i hornhinna. Det hele tråkles igjen med 13 sting, i full narkose på Riksen. Jeg tilbringer de neste månedene bak et par ufattelige solbriller med speilglass og vindbeskyttere på siden.
- 1994: Jeg finner min mormors gamle høyfjellssollampe i kjelleren, og bestemmer meg for å prøve den -lenge og på nært hold. Utfall: 2.gradsforbrenning i hele ansiktet - og etterhvert heldekkende brunsvart skorpe. Deilig. Det beste var den afrikanske legen som tok i mot meg, så meg inn i de igjenklistrede øynene i mitt blemmefylte, væskende kingsizefjes, og sa: "Do skolle bli bron fort?" Jeg kunne vel også spart meg for å være solist på "Flammen er tent" i ungdomskoret akkurat i den perioden, men det hadde utvilsomt underholdningsverdi.
- 1995: Bading på hytta I. Jeg svømmer, kort fortalt, gjennom 8 brennmaneter. Vondt etterpå.
- 1996: Bading på hytta II. Vi bader fra en av de mange pioneer 10-jollene (som vi har for vane å dele ut til forbipasserende klåfingrede i løpet av høst/vinter), jeg tar gla'sats på ripa, noe som fører til at båten blir med rundt, og jeg får ripa i hodet idet jeg når overflaten. Utfall: Hjernerystelse 1.
- 1997: Som fersk 1.klassing på Sygna gjengjelder jeg en frekk blondinekommentar fra en like blond, diger 2.klassegutt. Dette utvikler seg til lekeslossing øverst i en bakke. Jeg, felt av mine egne platåsko, havner nederst i denne bakken, med hodet i en stubbe. Utfall: Hjernerystelse 2.
- 1997: Rundt juletider dette året blir det meste i Balestrand - til vår fryd - islagt, og vi aker på rumpeakebrett ned bilveien fra skolen. Tips: Styr unna kumlokk. Det gjorde altså ikke jeg, kom dermed ut av kurs, og kjørte hodet i fortauet. Utfall: Hjernerystelse 3.
- 1998: Denne er bra: Jeg presterer å løpe 8 km uten å merke at jeg har skolissa mellom tærne. Ikke før jeg tar høyre sko av igjen merker jeg at: Ja, dette er vondt. Utfall: 2 brukne tær, med påfølgende ustabil sensibilitet til denne dag.
- 1999: Nok en intelligensstudie: 10 min for seint ute til norsktimen bøyer jeg meg ned ved dublettdøra for knytte skolissene, og støtter høyrearmen på dørkarmen. Deretter smeller jeg døra hardt igjen med venstre hånd. Høyre tommel sitter fortsatt i dørsprekken på hengselsiden. Jadda. Utfall: Brukket tommel.
- 2001: Det er rett før russerevyen, og jeg har - lur som jeg er - plassert vannkokeren min under skrivebordet mitt. Det er bare et tidsspørsmål før jeg velter en liter kokende vann over mine egne labber. Det skjer 2 dager før jeg skal spille flere nøkkelroller samt danse hattedansen på revypremiere. En vaskeekte tragedie. Utfall: Jeg gjennomfører revyen med åpen joggesko og løs sokk over 10 kvadratcm vannblemme.
- 2004: Jeg er ute på en av mine minimalt intensive joggeturer, fortapt i mine egne tanker i tussmørket på Adamstuen. Kort fortalt overmannes jeg av en hump i fortausasfalten, brekker høyre albue (og symmetrien er gjenopprettet), og praksisen på Sunnaas går åt pipsvängen. (Det hadde den kanskje gjort uansett...)
- Som turnuskandidat i Skedsmo kommune overvurderer jeg min egen fysikk en smule, da jeg bestemmer meg for å ty til sykkelen som fremkomstmiddel. Jeg ikke hadde syklet på over et år, og i og med at jeg som alltid var seint ute til enhver tid, stod jeg og tråkket på øverste gir i ca 3 mil hver dag. Utfall: senebetennelse i høyre hofte, og krykker i 2 mnd. God sommer.
- Neste turnusperiode varte ca 2 mnd. Denne gangen greide jeg å sovne med en ulogisk hodestilling (ja - jeg var edru), og nakken låste seg i ca 3 mnd. Det var da de oppdaget hullet i C1, som ikke skulle vært der. Utfall foruten "ikke bestått" på turnuspapirene: Skallebank og ellers alle andre elementer av fyllesjuke. Så har jeg fått prøve det også:)
Jeg tror det var omtrent det hele. Har utelatt et ukjent antall jogge- og sykletryn (blant annet et par spektakulære sådanne med våte trikkeskinner involvert), som ikke førte til noe særlig annet enn moderat blodtap. Jeg har også latt voldelige søskenkrangel-episoder med bl.a. saks, skistaver og tau ligge, for å skåne de involverte.
Konklusjon: Jeg lever - det er jo ganske artig.
