Flauseinnlegg i Olaves' ånd

Joda - jeg har lagt et aldri så lite egg igjen. Dette ble en lang t-banetur:

Jeg var på vei hjem fra jobb. Det var fredag, det var sol, jeg hadde "Feeling so Fly" med tobyMac på øret; som en ypperlig understreking av sinnstemningen. Jeg smådanset inn på t-banen på National (ja - jeg vet det ser rart ut, men av og til har man bare ikke noe valg) og banen min kom nesten med en gang. Dermed rakk jeg ikke å komme inn i ventemodus, men svevde videre, rett inn på banen, i sommerkjole og fin flyt. Mye folk. Veldig mye folk. Jeg snodde meg inn i gåsegang bak en bitte liten, søt, gammel dame i rød grilldressjakke. Hun siktet seg inn på et ledig sete, der det sannelig meg så ut til å være plass til to. Jeg la meg dermed i kjølvannet etter beste evne. Jeg stusset litt da hun satte seg ytterst, sånn at jeg måtte klatre over henne for å komme inn. "Kan jeg sitte der"? spurte jeg med mitt brede smil som allerede satt på plass. Ettersom jeg hadde ørene fulle av tobyMac, hørte jeg ikke hva hun sa. Jeg så bare at hun smilte elskelig tilbake, klappet på setet, og sa et ord med O i. Jeg tolket det som værsågOd. Med list og lempe og smidighet greide jeg omsider å klatre over knærne til den gamle dama, samt en rottweiler og 2 ikea-handleposer. Så dumpet jeg ned, godt fornøyd og lot blikket gli drømmende ut over Majorstuas herligheter. Etter noen sekunder merker jeg at det er noe med stemningen som ikke stemmer helt. Jeg ser rundt meg, og der - med lett bøyde knær og hvite knoker rundt ståplass-stanga, står en tynn gammel mann. I rød grilldressjakke. Det er visst O i Opptatt også....