Tips fra den andre siden

Før jeg begynner må jeg bare få beklage: Dette innlegget kommer nok en gang til å understreke at jeg er singel. Jeg innser at overdreven fokus på dette muligens vil stille meg i et dårlig lys, og bare minske sjansene for statusendring enda mer. Til mitt forsvar har jeg i hvert fall slutta å samle filmstjerne-bilder, etter at jeg flytta fra kjøkkenet i heggeliveien (se innlegg fra 21. februar). Når det er sagt, presenterer jeg med frimodighet dette innlegget, som jeg plutselig fikk veldig lyst til å skrive:

I alle de jentebladene som jeg selvfølgelig aldri leser, er det stadig vekk lister med tips á la: Hvordan kapre drømmemannen? Hvordan bli attraktiv? Hvordan gjøre ham misunnelig slik at han skiller seg fra henne som han giftet seg med da han skilte seg fra deg og gifter seg med deg igjen?
Tipsene dreier seg imidlertid oftest om hvordan man ror i land skuta når man allerede er på date. Hvordan man kommer seg dit er fortsatt et mysterium. Her er det altså lite nyttig å hente, og jeg mistenker at listene ofte er skrevet av damer som får sving på kirkeklokkene bare ved å rette litt på utringningen.
I stedet for å bli bitter over dette, velger jeg å fokusere på at jeg også sitter på uante mengder tips som kan være gode å ha når det kniper. De dreier seg dog naturlig nok ikke om hvordan man får kjæreste, men hvordan man unngår det. For å øke troverdigheten opplyser jeg om at det er gjort god research. Altså:

• Er du avstandsforelska? Skriv gjerne et 3-4 sider langt personlig brev om både hans og dine gode egenskaper. Skriv gjerne om natten, og lim for kosens skyld gjerne på en tegneseriestripe. Garanterer hetta-tilstand hos mottakeren.
• Vær kresen. Færinger med egen pizzasjappe, bart og paranoiadiagnose er selvsagt ikke å forakte, men er du ikke forsiktig sitter du rett som det er i saksa med deig i håret.
• Vær dum. Ingenting er så effektivt frastøtende som en stort sett enveis samtale, bare løftet ett hakk av enkelte usammenhengende setninger helt utenom tema.
• Vær intelligent. Ingenting er så effektivt frastøtende som å kjøre i gang en kjempesamtale om kunst og litteratur, når han egentlig bare vil se fotballkamp.
• Vær morsom. Da tramper du saftig og grundig inn på mannens område, har jeg skjønt.
• Så til fjortistipset mitt: Forelsk deg hardt i en av kameratene til brodern, og heng på dem som et slips. Broderns irritasjon vil ganske sikkert spre seg til interesseobjektet med god fart. Som en bonus kan du prøve å velge en kamerat som din eldre, mer interessante søster, allerede er på god gli med. Legg inn litt slipspraksis ute på svaberget med dem også, og saken er biff. Hyppig praktisert omkr. 1995, med utelukkende knallsuksess.
• Et ferskere tips: Heng gjerne masse med gutta, vær med på fisketur og tilby moderlige råd og lyttende ører. Da skal du se at du snart glir umerkelig over i kompis-boksen, og vips er du ikke regnet som hunkjønn i det hele tatt. Kanskje det mest effektive tipset jeg har, faktisk.
• Til slutt et av mine trumfkort: Legg aldri skjul på dine bestemorvaner; det være seg strikking, kryssordløsing, yatzyentusiasme, avholdspraksis, og at du innerst inne syns at heisafester med sprudel både her og der egentlig er en ganske krampaktig form for sosialisering.

Enjoy. Kom gjerne med egne erfaringer hvis du har. Listen kan gjerne bli lengre! Verden er i desperat behov av bollebakende heltidstanter, og det går jo i vasken hvis vi skal begynne å gifte oss hele bunten.

Det ble visst litt langt.

Overraskelse

Hallo igjen gamle blørn (krysning av blogg og ørn). Der rakk det nok en gang å bli lenge siden sist, men det får heller gå.

Jeg liker overraskelser. Jeg er helt klart over gjennomsnittlig interessert. Såpass at jeg ofte gjemmer små hyggelige lapper, penger, smurfefigurer og annet oppmuntrende på steder der jeg garantert vil glemme dem. På den måten får jeg meg en gang i fremtiden, for eksempel i november, en hyggelig overraskelse. Jeg fungerer sånn sett litt som min egen kjæreste, uten å utdype det bildet mer. (Aj aj aj. Nå fikk jeg først litt rare bilder i hodet, tett fulgt av en rekke "creepy gammel kattedame" - bilder. Ikke bra.)
Det som imidlertid har begynt å skje i det siste, er at jeg ofte blir oppriktig overrasket over meg selv, og ikke alltid i positiv forstand. Let me elaborate:

• Jeg blir sint. Faktisk skikkelig hissig, av små ting som for eksempel at jeg ikke får av armlenet på en rullestol. Det er forsåvidt en irriterende situasjon, men poenget er at jeg tidligere har vært sint ca en gang hvert 5 år, og da i så stor, kontrolloverskridende grad at det går med servise, dører, bokhyller og tær. Jeg vet ikke helt om jeg liker utviklingen, og håper fysiosalen på Sunnaas slipper å bivåne en av mine agressive utblåsninger.
• Jeg har et urovekkende personlig forhold til musikken min - og da mener jeg den jeg hører på, ikke den jeg lager. Skulle bare sette på en hjemmelaga mix-cd på jobben, for å få noe annet i bakgrunnen enn "absolute countryhits", og det opplevdes til min overraskelse graverende pinlig. Nesten nå-er-jeg-naken-pinlig. Kunne ikke bare skru av heller, for jeg hadde i forkant annonsert med brask og bram at: Nå skal dere endelig få høre noe bra!
• Jeg fikk tre myggestikk på blåbærtur på lørdag, jeg som ikke har hatt myggestikk siden 80-tallet. Var jeg ute for tre mygg med dårlig smak? Tre overstadig desperate mygg? Var det en mygge-jackass-greie, eller er jeg rett og slett den nye gourmetmoten i myggeland? A la sushi. (Som jeg aldri har skjønt, hvis du lurte).
• Det er plutselig langt over middels nydelig med en hund på fanget, oppi fjeset, på magen, eller i andre anbefalte koseposisjoner. Dette er absolutt overraskende, og i så måte gledelig. Har lenge fått negativ gåsehud av uønsket hundekontakt, og aner ikke når transformasjonen fant sted .
• Knær kan bli utrolig lilla, bare man tryner hardt nok.
  

Åssen går det? Som hose i pose.

Jeg kjenner på et behov for å lage en liten liste, for det er veldig lenge siden sist. Her kommer en riktig søt liten liste:

GRUNNER TIL AT LIVET ER NYDELIG AKKURAT NÅ:

1. Det er ingen bananfluer i leiligheten vår
2. Det er piano i leiligheten vår
3. Sola er varm og den bruner på kroppen
4. Jeg har vært på leirledersamling, vi la leiren i Guds hender, og vips var jeg hovedleder.
Jeg velger å tolke det som at Gud har tro på meg, og det kjennes bra:)
5. Vi har fliser og varmekabler på badet (ikke hengende tak og rød linoleum)
6. Det ligger ingen halvfulle gamle ungkarer på sofaen vår i helgene
7. Jeg sitter på soldekket over oslofjorden to ganger om dagen.
8. Better for you og Take me in med Kutless
9. Jeg skal på PLR i morra
10. Jeg har Jesus i hjertet og fred over livet.

Nummen og glad

Nei og nei, nå har jeg vært slapp. Unnskyldningen er: Jeg har vært slapp. Nummen i hele venstre side, for å være presis. Det var hakket mer ekkelt enn moro, og pinse på Fangekasa hadde vært hakket bedre enn pinse på Ahus. Jeg tror til og med maten på Fangekasa ville vært hakket bedre, og det så skulle dreie seg om polarbrød med varm makrell i tomat på tube.

Uansett: Jeg er nå avnummifisert, det var hverken MS eller slag, antakelig bare stress. Resultatet: Jeg er i utrolig godt humør! (Bildet av tannkjøttsmilet skulle liksom illustrere det).Så oppe at jeg nesten vil si at det var verdt det. Ingenting er som en liten tur i kjellern hvis du vil bli takknemlig for livet. Jeg innrømmer at jeg en liten stund følte meg som på hoderegningsprøvene til Kjell Terje Holen i 1996: "Ja, ja. Der var tida ute, det var neimen ikke stort jeg rakk". Nå er det på'n igjen med friskt mot. Det hele fortjener et dikt, syns jeg:

Nå skinner solen på meg på meg

Jeg har ikke MS, tjohei tjohei!

Et egg er ikke en motorvei

Kan jeg få lov til å kysse deg?

Apropos drømmekvinnen...

Med jevne mellomrom gjør drømmene mine noen høyst urovekkende krumspring, og i natt var tiden inne for nye sprell.
Jeg drømte at resten av fysioterapeutene på Sunnaas hadde kommet fram til at jeg desverre måtte henrettes. De skulle gjøre et show ut av det på Nesoddtangen, og jeg fikk beskjed om å møte opp 22.50 på fredag, huske å gå på do først (dere vet antakelig hvorfor...?), og å ha på meg lange benklær. (På torsdag hadde vi undervisning med hygienesykepleier, som understreket viktigheten av lange benklær ved bruk av treningsapparatene.) Resten av avdelingen gledet seg sykt, og skjønte ikke hvorfor jeg var så lei meg...
Det var i det hele tatt en absurd opplevelse. Jeg skulle faktisk korsfestes, men opplevde aldri selve handlingen. Som en bonus fikk jeg med meg at de andre fysioterapeutene matet noen røde geiter med kaviar, på vei ned til "showet".

Vil helst ikke begi meg inn på tolkninger av denne, men føl dere fri...

Er det bare meg som er såpass syk i hodet at såntno dukker opp om natta? Har hatt andre weirdodrømmer om bl.a musikklærere i hundehuset og om Jesus som kommer igjen i blåstripete pysj og folkevognboble....
Noen bedre?

Drømmekvinnen

Ettersom forrige innlegg hadde relativt høy "jeg er en dust"-faktor, velger jeg i dag å kline til med en liten dose selvskryt. Jeg har nemlig funnet ut, via en høyt respektert kjærlighetstest, at jeg faktisk kan briske meg med tittelen "DRØMMEKVINNEN". Sier meg fornøyd med det, og ser fram til å bli oppdaget. Hvordan var det Henrik? Hva fikk du?

Fler som vil prøve? Hvis noen andre kommer gjennom nåløyet, kan vi jo danne en eliteklubb:

http://test.nrk.no/nrk2006/

Musa i søplekassa.

Jeg har fått noen tilbakemeldinger på forrige treningstips, der jeg blant annet nevner den gode gamle leken "Musa i søplekassa". Det viser seg at ikke alle har den i leke-reportoaret sitt. Forklaringen kan kanskje være at den befinner seg i samme kategori som "jordskjelv på trampolina", "apetrærne", "deichmanske-monster", "bjørner i romskip", "revesaks", "skoleken" og "nakenleken". Dette er riktognok et knippe svært forskjellige leker, men de har allikevel en fellesnevner: De oppstod i Barbølskroken og forlot den vel heller aldri. Skjønner ikke det?

Enkelte av disse lekene fungerer vel av ulike grunner dårlig etter fylte 14, men andre fortjener en virkelig en renessanse. Vurder selv:

Musa i søplekassa: Min store stolthet av en lek, som jeg fant på da jeg var 4. Dere trenger en søplekasse av den gamle, grå, pæreformede sorten (fortrinnsvis uten søppel), der det går an å ta av fronten.

Én roper "fus for å være mus!" og setter seg inni søplekassa. Resten stiller seg på rekke 3-4 meter unna, gjerne på toppen av en bakke. "Musa" begynner, uvisst når, å banke stille på søplekassefronten fra innsiden, og så hardere og hardere til den gir etter. Resten løper alt de har nedover bakken, og "Musa " skal ta dem.

Jeg innser nå at det er en liten logisk brist i plotet, i og med at den som ble tatt skulle være mus, og alle ville jo være mus. Men vi skjønte det heldigvis ikke selv, og løp for livet som aldri før.

Jordskjelv på trampolina: En grav alvorlig og sørgelig lek, der Rachel og jeg rett som det var begynte å gråte på ordentlig. I korte trekk: én er jordskjelv (hopper). Den andre får kjøkkenskap og biler i hodet og dør. Her er det viktig å huske fra gang til gang hvem som fikk lov å dø sist gang, så det blir rettferdig.

Apetrærne: Her sier egentlig tittelen alt. Vi er aper i trær. Trærne må være unge bjørker med sprett i. Klatre 3-4 m opp i hvert deres tre, få sving på treet og sleng dere til neste tre. Mamma fikk vite om denne leken i fjor, og tok det ikke pent.

Deichmanske-monster: Som vist øverst på siden. En relativt ny lek, bare ca 2 år gammel. Den ene stiller seg uventet i viste utgangsstilling, ser ser skummel ut og brøler. Den andre skal ikke miste fatningen, men gjøre det samme tilbake. Den som gir seg er en lort. Leken har en bra bakgrunnshistorie hvis noen er interessert.

Bjørner i romskip: Denne fungerer best i laftehytta hos oss. Velkommen skal dere være. Hver seng er et romskip. Du er en bjørn. Kvistene på veggen er kontrollknapper med varierende egenskaper. En lek med uendelige muligheter.

Skoleken: Alle legger skoene sine på trampolina, og så skal alle hoppe febrilsk til det bare ligger igjen én sko. Eieren har vunnet. Det er ikke lov å sparke i skoa! Fy fy.

Revesaks: Nok en trampoline-lek. "Reven" sitter og bruker beina som saks, de andre hopper. "Reven" skal fange de andre i saksa så de tryner.

Nakenleken: Muligens kronen på verket, dog ikke uten traumatiske minner. Dette er enkelt og greit en form for sisten, der man, ta daa: skal være nakne. Og det betyr helt nakne. Det hjelper ikke om du har på deg brudepike-sokkene med påsydde silkeroser. Alt skal vekk.

Jeg ser at en del av disse ikke egner seg i Frognerparken.

Til slutt en gladmelding til Henrik, som i dag kunne rapportere at han har tatt treningstipset mitt på alvor, og slått til med en omgang Antonius. Sånt blir man hedersmann av. Det var bilde i profil du ville ha?