Krumkakemordet 8

FBI- agent Smith ransaket rommet med alvorlig mine mens Baker Bang og gjestene betraktet ham anspent.
”AHA!” utbrøt han. ”En penn under sofaputen! Høyst mistenkelig.”
I bokhyllen fant han klassikeren Konsulen, som han beskrev som en gjennomgående konspiratorisk bok. ”Og dette! Kaker!” sa han, og tok en kransekakebit.
Til slutt lånte han pcen til Baker Bang for å sjekke mail, før han gikk hjem. Han prøvde oppmuntrende å si til seg selv at sporene var talende.

Krumkakemordet 7

I mellomtiden hadde FBI-agent Smith dratt sine slutninger. Rundt åstedet lå det tjukt med krumkakesmuler, et spor som førte ham direkte til Baker Bangs hjemmebakeri. Baker Bang hadde kaffegjester. Det var Borgermester Beverlue, samt to kvinner. Enhver likhet disse måtte ha med andre i historien er helt tilfeldig.



”Freeze, it’s FBI”, skrek Smith, og stormet inn til de skrekkslagne gjestene; midt i Bangs interessante utlegning om kransekakas historie.

Krumkakemordet 6

Etter nøye undersøkelser gikk lyset opp for henne. Dette var blod! Vaskeekte blod!
Det måtte være mordvåpenet. Det var ingen annen løsning.
Men hvordan skulle hun gå videre?
Hun hadde ikke noe fancy undersøkelsesutstyr, men det hadde vært utrolig tilfredsstillende å seile opp med løsningen foran nesa på Smith.



Da med ett kjente hun en svak duft. Kom den fra sigden?
Ja!
Det var den umiskjennelige duften av gul Lux-såpe. Hun visste bare om en i Rasvaldskleiva som brukte det.

Krumkakemordet 5

Nancy Drew Barrymore hadde våknet på instinkt.
Noe var i gjære. Nå stod hun og betraktet Smith på avstand, der han samlet hårprøver og satte små gule pinner i bakken.
Idet han forlot åstedet snek hun seg fram. Hun hadde nemlig sett noe han ikke hadde sett. Det lå noe under en busk like ved! Det var da virkelig en sigd!
Hun tok den opp. Den var dekket av en mystisk rød materie. Dette måtte bety noe. Hvem eide sigden?
Og hvor i alle dager var det blitt av frøken Pihl?

Krumkakemordet 4

Smith hadde trålet skogen hele natten, og i grålysningen var han utmattet av røyksug. Han hadde dessuten en del granbar i sokkene. Han besluttet omsider å sette seg på en stubbe ved bekken og ta en halv Camel.




Da plutselig fikk han øye på noe nede i bekken. Det var en hånd. En blek hånd – absolutt uten kakeboksnøkkel. Det var Bertha Bake. Død (dog med et smil om munnen).

Krumkakemordet 3

FBI –agent Smith kjørte tilfeldigvis gjennom Rasvaldskleiva denne kvelden. Han hadde stoppet ved den lokale Finastasjonen for å ta seg en røyk og en ostegrill med rekesalat.

Da med ett hørte han et hjerteskjærende hyl fra skogen. Alltid parat kastet han seg rundt, og plasserte pølsa i vestlommen med en øvet bevegelse. Røyken fikk vente – dette gjaldt liv eller død.
”Freeeze, it’s FBI!”, ropte han for sikkerhets skyld, og braste inn i skogen.

Krumkakemordet 2

Den 2. desember var en usedvanlig vakker vinterdag, og Bertha Bake var i godt driv med diger krumkakedeig. Hun hadde som alltid ansvaret for å fylle bygdas store kakeboks, og hadde bestandig nøkkelen hengende rundt håndleddet. Omkring klokka to banket hennes gode venninne frøken Pihl på døren, og spurte om hun ville være med ut i skogen en tur. Bertha Bake drog selvfølgelig ut stikkontakten til krumkakejernet, før hun med et smil om munnen trasket ut i vinterskogen.