Krumkakemordet 19

Smith var helt i sin egen verden nå. Det svermet av skurker og aliens, og skuddene ble stadig villere og mer aggressive.
Han kom til seg selv idet han hørte to tydelige ”Oøhhhmmm”, etterfulgt av hvert sitt dunk - som om noen falt overende.
Han la hagla fra seg, og nærmet seg beklemt omrisset av to liggende skikkelser på veien.
”Skit”, tenkte Smith. ”Nå har jeg gjort det”.

Krumkakemordet 18

Da alle hadde forlatt kontoret satt FBI-agent Smith slukøret og forarget tilbake. Han måtte innrømme det nå. Han hadde ikke kommet noen vei. Den eneste som hadde oppført seg noenlunde mistenkelig var tante Gullborg, men hun var jo åpenbart utenfor mistanke, av rene personlighetsgrunner.

I sin fortvilelse styrtet Smith ut i natten med hagla og begynte å skyte vilt rundt seg. Han måtte få utløp for frustrasjonen.

Krumkakemordet 17

Borgermester Beverlue:

”Ja Smith, åssen gåre? Detta er tragiske greier. Men vi skal greie det, vi! Bare si fra hvis det er noe du trenger. Det skal ikke stå på penga!”

Smith:
”Eh…hva er ditt forhold til krumkaker?

Julenissen:

”Freeze it’s FBI”
”Du må rope enda høyere, så kanskje jeg kommer. Er du snill, forresten?”

Gymlærer Gulliksen :

”Jeg har faktisk sett to maskerte menn i dag jeg! Han ene hadde hvitt langt skjegg og rød hette, og han andre hadde svarte briller og dress. Får jeg sånn tusentipsdusør nå? Jeg kan godt spane litt hvis jeg får skilt og greier”.

Krumkakemordet 16

Neste mann ut var Baker Bang.
Han sa ikke et ord, og Smith prøvde seg med et forsiktig ”Freeze…” for å løse opp stemningen.
”Ja jeg har skjønt at du er fra FBI”, sa Bang snurt.
Resten av intervjuet var: ”ingen kommentar” alt han ville ut med – også da Smith ville vite hva slags smuler han hadde på jakka.



Deretter var det Uglens tur, med det minst fruktbare intervjuet av alle.
Ordforrådet var kun gjennomsnittlig, uglemessig. Trusler hjalp ikke.

Krumkakemordet 15

Jeg må først, etter en storm av etterlysninger, få beklage treghet i systemet (meg) i dag. Men fortvil ikke, her kommer dagens avsnitt:



Tante Gullborg var første intervjuobjekt, og gjennomførte eksemplarisk inntil Smith stilte et kritisk spørsmål: ”Hvor ligger dine interesser når det gjelder krumkaker”? ”Krumkaker? Jeg har ingen krumkaker!” Var første reaksjon.



Hun satt en stund alldeles stille med lukket munn mens ansiktet ble stadig rødere. Til slutt eksploderte hun:
”Øøøh!!! Jeg har ingen krumkaker, og ikke kommer jeg til å få noen heller – det kan du skrive på blokka di. Denna handa har kjevla sitt siste kjevl! Øøh!” Deretter stormet hun demonstrativt ut.

Krumkakemordet 14

BORGERMESTERENS HJØRNE:
Etter den siste tids grufulle hendelser, ser jeg nødvendigheten av å gå offentlig ut i lokalnyhetene. Dette for å berolige de resterende innbyggerne her i Rasvaldskleiva.
Som bygdas overhode har jeg kjapt, men gjennomtenkt, satt den rutinerte FBI-agenten Smith på saken. Han er allerede i god gang med etterforskningen, og gjør stadig store fremskritt. Smith og jeg oppfordrer alle til å bidra i etterforskningsintervjuene som finner sted fra i morgen klokken 18.
Hilser også til mormor som er en trofast leser av ”Nytt i kleiva”

Krumkakemordet 13

FBI-agent Smith hadde slått seg til på Kleiva Hotell for noen dager.

Selv om han innerst inne ikke hadde peiling, følte han ytterst ute at saken var i gode hender. Hans.

Denne kvelden stod han i skogbrynet bak hotellet, og øvde på å slenge hagla bak på ryggen på en naturlig måte.

Da skjedde det igjen: Et skrik fra skogen!

Igjen måtte han tilbringe natten blant snødekte stubber og trær. Denne gangen uten ostegrill i vestlomma. Og igjen hadde grålysningen grusomme nyheter:

Der var den unge privatdetektiven, hengt i en lang nisselue. Denne viste seg snart å tilhøre frøken Pihl.