Ja, Olaves, hva skjer? Det kan du godt si...

For hva er det egentlig som skjer? Det er uten tvil lenge siden 4.desember, og nevnte spørsmål har i mellomtiden dukket opp i hodet mitt ganske ofte. Nå har jeg til seriøs hensikt å svare. Skal ta det i kronologisk, om ikke prioritert rekkefølge:

1. Jeg har vært i Afrika.
2. Jeg har flytta til Nesodden.
3. Jeg har vært veldig, veldig fjern
4. Jeg har fått meg type.

Du kan gjerne sette bildet sammen med hvilket som helst av punktene, hvis du syns det er gøy.
Når nå årsaken til den utilgivelig lange bloggtørken er lagt for dagen, vil jeg gjerne få lov til å fortelle om noe som skjedde i går:

Jeg bor nederst i en artig bakke, og har funnet ut at hvis man løper opp og ned noen ganger, blir man sliten. Så det gjør jeg. I hvert fall: I går datt det ned en del snø, og det var dermed tilsvarende færre prosent friksjon i bakken. Dette valgte jeg å se på som en bonus til treningseffekten, men skjønte fort at de som hadde satset på hjul framfor joggesko ikke så det helt på samme måte. Halvveis opp bakken runde 2, stod en grå Skoda stasjonsvogn med nesa i en snøfonn. Det mildt sagt steile terrenget på andre siden av snøfonna gjorde ikke saken bedre. Bilene som kjørte forbi turde antakelig ikke stoppe, fordi de da høyst sannsynlig ikke hadde kommet seg videre sjøl.
Kort fortalt tilbød jeg meg å dytte. Hvorpå mannen i bilen så på meg, nølte, og sa: "Kanskje du kan kjøre, også kan jeg dytte...?"
Hva gir du meg!? Hva er greia? Armene mine kunne vel i hvert fall få en sjanse? Kjente at jeg ble bittelitt snurt.
Det ble uansett jeg som måtte dytte, for jeg har jo ikke lappen. Og det viste seg at mannens skepsis hadde vært helt på sin plass...
Jeg løp en tur til i bakken mens mannen gikk for å hente noe å legge under hjulene. Da jeg kom ned igjen, var det faktisk en bil som hadde stoppet, og en ny mann stod og dyttet. Det gikk ikke veldig bra med dem heller, og jeg spurte om vi skulle prøve med tre. HVORPÅ den nye mannen ser på meg, nøler, og sier: "Kanskje du kan kjøre, også kan vi dytte....".

MAKAN.

Spiderman-moves!

I dag skjedde mirakelet: Deoen min ramla, nok en gang, ut av overskapet på badet, og hva skjedde? Jo: Jeg snappa den i lufta; lynkjapt og refleksivt. Fantastisk. Jeg håper dypt og inderlig at dette er begynnelsen på mitt nye liv med reaksjonsevne. Se ellers frustrasjonens begynnelse i linken under.

http://snilemagna.blogspot.com/2007_10_01_archive.html

Julebord med blodig utfall

Forrige fredag bestemte kroppen min seg for å gå inn i julebordmodus. Det skjedde sannnsynligvis fordi jeg akkurat den kvelden skulle på julebord (forøvrig en morsom og hyggelig affære, hvor jeg oppdaget at det er gøy å danse, at man kan få et kyss for to drikkebonger, og at "jeg elsker deg" ikke nødvendigvis trenger å stikke så dypt).

Jeg la meg i to-tida - ikke så ille til julebord å være- men var ganske trøtt dagen etter. Klar som et egg for noen timer med min fantastiske dyne, krøp jeg inn i flanellspysjen i halv ti-tida neste kveld. Men tror du jeg sovna? Neisåmenn. Jeg ble liggende og stirre i taket til 03, og var enda trøttere dagen etter. Og når kvelden kom? Same prosedure, og nå begynte det å bli kritisk, ettersom jeg skulle på jobb dagen etter.

For å gjøre en lang og slitsom historie kort, er det torsdag i dag, og jeg er fortsatt i julebordmodus. 2-3 timer søvn pr natt i en uke resulterer i utrolig mye dårlig humor.

Nå sitter jeg her med Mummitroll-plaster i ansiktet, etter å ha avslutta arbeidsuka med et brak. Jeg skulle bare hvile hodet litt i hendene da jeg skrev dagens siste journalnotat, men sovna, og kræsja ansiktet rett i tastaturet. Blod og elendighet. Jeg antar man kan si at jeg omsider har havnet under julebordet. Jeg var en hard nøtt å knekke, men De fikk meg til slutt.

Avslutning av dusje-lynkjapt-studiet

Resultat: Tja.
Jeg prøvde ut bøtta, men det viste seg å ikke være den store suksessen Henriks teori utlovet. Forslaget var at jeg skulle fylle bøtta mens jeg låste døra og kledde av meg. Dessverre er jeg lynkjapp til å kle av meg og pleier ikke låse døra. Dessuten ville ikke dusjhodet holde seg på plass i bøtta.
Dermed endte jeg opp med en løsning der "fylling av bøtte" ble en del av tidsbruken. Dvs: akkurat den samme tiden det ville tatt for samme mengde vann å renne over hodet mitt. Det viser seg også at en bestemt mengde vann skyller ut sjampo mer effektivt i en kontrollert stråle med sakte fart, enn lynkjapt med større spredning. Jeg endte dermed opp med å måtte ha to bøtter med vann for å skylle helt av meg. Brukte 25 min. Ai.

Men de gode nyhetene er: I dag klarte jeg nok en gang å dusje på 4 min! Inkludert to omganger sjampo, balsam og dusjsåpe. Kriteriet for å få "godkjent" (i følge Ester-Marie Og Karoline)var at jeg skulle være klar for å gå ut av døren. Noe jeg beviste at jeg var.
Sørbyhaugens gater i november er selvfølgelig en noe kald opplevelse iført et vått håndkle og bare føtter, men absolutt til å leve med.

Har du fått disse spørsmålene på jobb?

Det har jeg...les og nyt :

- Er det sånn du ser ut med klær på?
- Kan jeg stille deg et personlig spørsmål? Hvorfor har du alltid forskjellige sokker?
- Magna! Hvorfor har du like sokker på deg i dag?!
- Har du stripete truse på deg i dag, eller?
- Skal jeg slå deg i håndbak?
- Kan du dusje meg, tror du?
- Neimen så hyggelig - kommer du ut i poolen til oss?
- Hvis jeg gjør det - går du i spagaten etterpå da?
- Åssen gåre Freddy?

Og her kommer noen ekstra artige kommentarer:
- Så sterk du er, da!
- De arma dine er som spett!
- Neida, jeg er ikke redd. Ho Magna tar meg imot.
- Du er jammen meg like spretten som en liten delfin.

Modern times

Jeg har sånne nye ventiler på sykkelen min.
Altså kan jeg ikke lenger bruke den fantastiske pumpa med trehåndtak fra Emausloppis -97. Jeg har gått til innkjøp av en ny pumpe, med en flott klaff som skal åpnes før pumpa settes på ventilen. Deretter skal den lille knotten øverst på ventilen skrus opp, før pumpa plasseres over. Klaffen lukkes. Dermed sitter pumpa fast - ingen luft slipper ut, og pumpa sitter på plass til operasjonen er fullbyrdet.
Ikke det at jeg har hatt de helt store problemene med det gamle systemet. Jeg var glad i den gamle pumpa, jeg... Men: det føles i hvertfall fancy, og jo flere små knotter som skal skrus på, jo flinkere føler jeg meg når jeg får det til.
Til saken: På tirsdag skulle jeg til Jørgen, og bestemte meg for at det var litt for lite luft i bakhjulet. Fase 1 i operasjon pumpe gikk forrykende. På det fjerde pumpet overmannes sykkelen imidlertid av min pumpeiver, i kombinasjon med en lett skrånende gårdsplass. Den braker kort fortalt rett i Sørbyhaugens fineste brostein. Jeg sitter slukøret tilbake med en ny fancy pumpe med en halv ventil i munningen. Den lille kjekke knotten på toppen av ventilen hadde takket for seg. Hadde dette skjedd med den gamle pumpa? Jeg bare spør.
Overbevist om at både dekket og pumpa var historie, demonterte jeg i pur utforskertrang pumpemunningen, og voilá: En halv ventil faller ut, og pumpa er reddet.
Jeg prøvde for moro skyld å pumpe opp hjulet med den ødelagte ventilen.
Det gikk utrolig bra! Og poenget med den nye ventilen var...?
Moralen er, som alltid i min verden: Alt var bedre før. Jeg skulle levd for hundre år siden. Gi meg en Velociped, sier jeg bare.

Oppfølger

Jeg takker for mange sinnrike innspill. Skal med seriøs hensikt prøve ut bøtte-trikset til Henrik. Er ellers litt skeptisk til resten. Eller; noen av forslagene er allerede prøvd ut, med varierende hell...
Jeg har prøvd å sette rundstykker i ovnen rett før jeg går i dusjen. Utrolige mengder god rundstykkedeig har gått tapt. Den hakket mer dumdristige eggkoke-varianten er også nøye utprøvd, med svært varierende resultat. Dog variasjoner godt innenfor den hardkokte sonen. Det eneste disse eksperimentene har båret med seg, er en økt brannfare i leiligheten min. Jeg har blant annet stekt en vannkokerledning, og uttrykket "innbydende sprøstekt" har fått en innbitt utvidet betydning på mitt frokostbord. (Metoden "putt-noe-i-ovnen-og-vær-kjapp-ellers-brenner-huset-ned" er forresten heller ikke å anbefale for å presse ned tiden på joggerunden...)
Kort oppsummert: Takk, Henrik, for bøtte-tipset. Jeg forkaster herved foreløpig alt annet.