Dobbelt Velsignet

Forunderlige skaperverk. Tanken på at et nytt lite menneske er blitt til fra min innside, er helt vanvittig! Men det er altså sånn det er, og igjen må vi si: Noe så fullkomment:) Det er nesten dårlig gjort, overfor alle andre, at Gud sender de fineste barna til oss:) 

Denne gangen var ventetida veldig lang, for mor var veldig dårlig, men det ser på ingen måte ut som lille, store Solveig Hansine har lidd noen nød. Ho var 4410 g og 52 cm. 

Termindagen 17. mai. Lei nå...

Bare noen minutter gammel. Litt slapp, men oioioi for en nydelig liten Klumpeline! (Altså...ho minste...)

Første møte med storebror. Han, på sin side, registrerte vel ikke hennes eksistens før det hadde gått en liten uke...

Verdens flotteste Solveig Hansine! Oppkalt etter Sindres mormor Solveig og min tante Elin Hansine.

Som en bonus får hun samme initialer som pappa Sindre Håvard, og Solveignavnet gir mange gode assosiasjoner for min side av familien også.

Jada, håret er en anelse rødt:) Mamma er SÅ fornøyd!

Pappa har snekret sandkasse! Vi må jo gjøre litt stas på den nybakte storebroren også.

Gustav i farta:)

Jammen flaks for lommeboka at Tullemor kler "guttefarger":) Det meste blir riktig så feminint og fint med en søt forklekjole over.

Vår lille froskemann

Da er mor ferdig å sy frosk av gamle badehåndklær, og Gustav er klappet og klar for karneval i barnehagen i morgen:) 

Gjensidig betraktning mellom frosker.

Det har vært jul...

Og vi tok noen fine julekortbilder av Gustav! De kan jeg jo vise fram:) Ellers er status fortsatt at jeg er sjukmeldt med ekstrem svangeskapskvalme, Sindre bygger garasje i alle ledige stunder, Gustav har det som plommen i egget, og livet er ganske godt når man tenker seg om.

Godt nyttår, sånn litt på etterskudd:)

En deilig sommer

Her kommer en liten bildekavalkade over de siste månedenes høydepunkter. I mai hadde vi en fantastisk dåpsfest, og den fortjener litt plass sammen med sommerbildene. Nederst kommer noen bilder jeg tok denne uka, av den store gutten som har blitt 6 mnd! Kjære vene...

Mellomfornøyd, men like fullt velsignet dåpsbarn.

Bare som en kuriositet: Dåpsbarnets mor i samme kjolen:)

Stolte, trøtte og tårevåte foreldre. Far har smelt underleppa i et bord  for å unngå å skalle i ei lampe.

Å, som jeg elsker dette bildet! Tatt av min far, utafor Valumin hvor vi hadde dåpsfesten.

Veldig koselig dåpsdagen-derpå med frokost hos Randi og Svein på Emanuel.

Hyttekos i Onsøy. Deilig å kunne bade ute! Sjøl om balja ikke var så stor...

Mammas morgenstund

Tjuvstart på 30-årsdagsfeiring. Stas.

Mer utebading. Svært god utsikt på dette badet:) (Beklager at vi er litt lettkledde...)

Slækking på den standsmessige verandaen til våre slektninger på Birkeland. Fin bil.

Seinsommer-bærplukketur til Norddalen sammen med Randi, Svein og Kristina. Det ble  litt for mye bær til at etterarbeidet  ble lystbetont, men ellers hadde vi en strålende tur!

Fine folk.

Svein fant seg en venn. Han måtte seinere sette seg i respekt, da de ikke hadde samsvarende forventninger til hvor nært vennskapet skulle være.

Kosemorgen hjemme på Roald.

...og så var gutten stor.

Stolt

Intensjonen var i utgangspunktet å ikke bare skrive om Gustav her, men det er neimen ikke så lett å holde seg i skinnetJ Så her kommer enda en Gustav-post, til stor glede for meg selv, om ikke annet. Gustav og jeg hadde oss en lang og god kosestund med fotoapparatet i går, og jeg er SÅ fornøydJ Jeg har forståelse for at ikke alle deler min grad av entusiasme, men dere kan umulig være uenige i at Gud har gjort en rimelig god jobb. Mamma er stolt!

Feilslått bysse-teori

Jeg har en høne å plukke med de "kloke hodene" som skriver om utvikling i fosterlivet og hvordan barnet, etter fødselen, kan kjenne igjen sanger og lyder og bli beroliget.

Her har Sindre og jeg samvittighetsfullt og iherdig sunget "Nå lukker seg mitt øye" hver bidige kveld siden oktober, og hva har vi igjen for det?Tja...beroliget blir han i hvert fall ikke.
Det er i det hele tatt en litt dårlig idé å synge når Gustav skal sove, for han blir så gira:) Uansett hvor søvndyssende, dyp og langsom sangen er, begynner han å le og fekte med armer og bein. Her er det fest og glede! Alternativ 2 er at han hylgriner mer og mer jo mer vi synger. "Ikke forstyrr", liksom.
Av og til sniker jeg meg til å synge litt for ham etter han har sovna...litt kos må jo mamma få unne seg:)

Konklusjonen: den beroligende effekten vi ble lovet ved å synge for "magen" må tas med en klype salt. Tatt i betraktning graden av innvendig danseshow ved sang, burde vi kanskje ha skjønt hvor landet lå...
Teorien om lydgjenkjennelse er likevel ikke helt bortkasta, for det som faktisk virker er STØVSUGING! Jeg tror noen hadde litt rydde-og vaskedilla mot slutten av svangerskapet...

Det Fine

Nå har Det Fine skjedd, og her sitter vi og prøver å ta det inn. Det er ufattelig stort, litt surrealistisk og ganske slitsomt på en svært meningsfylt måte. Lille Gustav kom endelig ut i den store skumle verden på fredag kl. 0028. Vi ber om visdom til å ta oss av ham på en god måte, og velsignelse over gutten på alle måter!

På bildet er han 1 dag gammel, og blir utsatt for sin første fotoshoot på barselhotellet. Sett ut i fra grad av stolthet hos Far, må han nok venne seg til det:)