Åssen går det? Som hose i pose.

Jeg kjenner på et behov for å lage en liten liste, for det er veldig lenge siden sist. Her kommer en riktig søt liten liste:

GRUNNER TIL AT LIVET ER NYDELIG AKKURAT NÅ:

1. Det er ingen bananfluer i leiligheten vår
2. Det er piano i leiligheten vår
3. Sola er varm og den bruner på kroppen
4. Jeg har vært på leirledersamling, vi la leiren i Guds hender, og vips var jeg hovedleder.
Jeg velger å tolke det som at Gud har tro på meg, og det kjennes bra:)
5. Vi har fliser og varmekabler på badet (ikke hengende tak og rød linoleum)
6. Det ligger ingen halvfulle gamle ungkarer på sofaen vår i helgene
7. Jeg sitter på soldekket over oslofjorden to ganger om dagen.
8. Better for you og Take me in med Kutless
9. Jeg skal på PLR i morra
10. Jeg har Jesus i hjertet og fred over livet.

Nummen og glad

Nei og nei, nå har jeg vært slapp. Unnskyldningen er: Jeg har vært slapp. Nummen i hele venstre side, for å være presis. Det var hakket mer ekkelt enn moro, og pinse på Fangekasa hadde vært hakket bedre enn pinse på Ahus. Jeg tror til og med maten på Fangekasa ville vært hakket bedre, og det så skulle dreie seg om polarbrød med varm makrell i tomat på tube.

Uansett: Jeg er nå avnummifisert, det var hverken MS eller slag, antakelig bare stress. Resultatet: Jeg er i utrolig godt humør! (Bildet av tannkjøttsmilet skulle liksom illustrere det).Så oppe at jeg nesten vil si at det var verdt det. Ingenting er som en liten tur i kjellern hvis du vil bli takknemlig for livet. Jeg innrømmer at jeg en liten stund følte meg som på hoderegningsprøvene til Kjell Terje Holen i 1996: "Ja, ja. Der var tida ute, det var neimen ikke stort jeg rakk". Nå er det på'n igjen med friskt mot. Det hele fortjener et dikt, syns jeg:

Nå skinner solen på meg på meg

Jeg har ikke MS, tjohei tjohei!

Et egg er ikke en motorvei

Kan jeg få lov til å kysse deg?

Apropos drømmekvinnen...

Med jevne mellomrom gjør drømmene mine noen høyst urovekkende krumspring, og i natt var tiden inne for nye sprell.
Jeg drømte at resten av fysioterapeutene på Sunnaas hadde kommet fram til at jeg desverre måtte henrettes. De skulle gjøre et show ut av det på Nesoddtangen, og jeg fikk beskjed om å møte opp 22.50 på fredag, huske å gå på do først (dere vet antakelig hvorfor...?), og å ha på meg lange benklær. (På torsdag hadde vi undervisning med hygienesykepleier, som understreket viktigheten av lange benklær ved bruk av treningsapparatene.) Resten av avdelingen gledet seg sykt, og skjønte ikke hvorfor jeg var så lei meg...
Det var i det hele tatt en absurd opplevelse. Jeg skulle faktisk korsfestes, men opplevde aldri selve handlingen. Som en bonus fikk jeg med meg at de andre fysioterapeutene matet noen røde geiter med kaviar, på vei ned til "showet".

Vil helst ikke begi meg inn på tolkninger av denne, men føl dere fri...

Er det bare meg som er såpass syk i hodet at såntno dukker opp om natta? Har hatt andre weirdodrømmer om bl.a musikklærere i hundehuset og om Jesus som kommer igjen i blåstripete pysj og folkevognboble....
Noen bedre?

Drømmekvinnen

Ettersom forrige innlegg hadde relativt høy "jeg er en dust"-faktor, velger jeg i dag å kline til med en liten dose selvskryt. Jeg har nemlig funnet ut, via en høyt respektert kjærlighetstest, at jeg faktisk kan briske meg med tittelen "DRØMMEKVINNEN". Sier meg fornøyd med det, og ser fram til å bli oppdaget. Hvordan var det Henrik? Hva fikk du?

Fler som vil prøve? Hvis noen andre kommer gjennom nåløyet, kan vi jo danne en eliteklubb:

http://test.nrk.no/nrk2006/

Musa i søplekassa.

Jeg har fått noen tilbakemeldinger på forrige treningstips, der jeg blant annet nevner den gode gamle leken "Musa i søplekassa". Det viser seg at ikke alle har den i leke-reportoaret sitt. Forklaringen kan kanskje være at den befinner seg i samme kategori som "jordskjelv på trampolina", "apetrærne", "deichmanske-monster", "bjørner i romskip", "revesaks", "skoleken" og "nakenleken". Dette er riktognok et knippe svært forskjellige leker, men de har allikevel en fellesnevner: De oppstod i Barbølskroken og forlot den vel heller aldri. Skjønner ikke det?

Enkelte av disse lekene fungerer vel av ulike grunner dårlig etter fylte 14, men andre fortjener en virkelig en renessanse. Vurder selv:

Musa i søplekassa: Min store stolthet av en lek, som jeg fant på da jeg var 4. Dere trenger en søplekasse av den gamle, grå, pæreformede sorten (fortrinnsvis uten søppel), der det går an å ta av fronten.

Én roper "fus for å være mus!" og setter seg inni søplekassa. Resten stiller seg på rekke 3-4 meter unna, gjerne på toppen av en bakke. "Musa" begynner, uvisst når, å banke stille på søplekassefronten fra innsiden, og så hardere og hardere til den gir etter. Resten løper alt de har nedover bakken, og "Musa " skal ta dem.

Jeg innser nå at det er en liten logisk brist i plotet, i og med at den som ble tatt skulle være mus, og alle ville jo være mus. Men vi skjønte det heldigvis ikke selv, og løp for livet som aldri før.

Jordskjelv på trampolina: En grav alvorlig og sørgelig lek, der Rachel og jeg rett som det var begynte å gråte på ordentlig. I korte trekk: én er jordskjelv (hopper). Den andre får kjøkkenskap og biler i hodet og dør. Her er det viktig å huske fra gang til gang hvem som fikk lov å dø sist gang, så det blir rettferdig.

Apetrærne: Her sier egentlig tittelen alt. Vi er aper i trær. Trærne må være unge bjørker med sprett i. Klatre 3-4 m opp i hvert deres tre, få sving på treet og sleng dere til neste tre. Mamma fikk vite om denne leken i fjor, og tok det ikke pent.

Deichmanske-monster: Som vist øverst på siden. En relativt ny lek, bare ca 2 år gammel. Den ene stiller seg uventet i viste utgangsstilling, ser ser skummel ut og brøler. Den andre skal ikke miste fatningen, men gjøre det samme tilbake. Den som gir seg er en lort. Leken har en bra bakgrunnshistorie hvis noen er interessert.

Bjørner i romskip: Denne fungerer best i laftehytta hos oss. Velkommen skal dere være. Hver seng er et romskip. Du er en bjørn. Kvistene på veggen er kontrollknapper med varierende egenskaper. En lek med uendelige muligheter.

Skoleken: Alle legger skoene sine på trampolina, og så skal alle hoppe febrilsk til det bare ligger igjen én sko. Eieren har vunnet. Det er ikke lov å sparke i skoa! Fy fy.

Revesaks: Nok en trampoline-lek. "Reven" sitter og bruker beina som saks, de andre hopper. "Reven" skal fange de andre i saksa så de tryner.

Nakenleken: Muligens kronen på verket, dog ikke uten traumatiske minner. Dette er enkelt og greit en form for sisten, der man, ta daa: skal være nakne. Og det betyr helt nakne. Det hjelper ikke om du har på deg brudepike-sokkene med påsydde silkeroser. Alt skal vekk.

Jeg ser at en del av disse ikke egner seg i Frognerparken.

Til slutt en gladmelding til Henrik, som i dag kunne rapportere at han har tatt treningstipset mitt på alvor, og slått til med en omgang Antonius. Sånt blir man hedersmann av. Det var bilde i profil du ville ha?

Hvem stakk av med økonomi-genene mine?

Så har det skjedd igjen. Forresten, jeg tror det er ny rekord. Ikke bare er jeg fullstendig blakk, men jeg er fullstendig blakk SJU dager etter lønningsdagen. Hvordan er det fysisk mulig? Har jeg et antioverlevelsesinnstinkt?
Altså, selve regnestykket er enkelt: 12000 inn på konto. 3300 til husleie, 4500 til depositum til ny leilighet, 1700 til ny mobil (den gamle døde en brå og traumatisk død etter at tanteungen min var bilsjuk på den.) 250 til telefonregning, mat i en uke, en idiotisk shoppingrunde på lønningsdagen og wupps, det var det. Jeg kan godt argumentere fint for at jeg er uskyldig og livet er urettferdig osv. Dog taler det ikke helt til min fordel at jeg hverken har sparekonto eller krise-norgesglass under senga (altså: til nød-penger).
Nå sitter jeg her i sekk og aske og spør meg et av livets stadig viktigere spørsmål:
Hvor mange tomflasker har jeg? Er det noen andre som har tomflasker?

Ingen topper Jesus

Som tidligere nevnt: Ingen er en hedrere hedersmann enn Jesus, men det fins jo uten tvil fler hedersmenn. For eksempel min gode fetter Olaves, som herved har vunnet en ukes ære øverst på bloggen. Ikke bare svarte han uangripelig tilfredsstillende på onsdagens spørsmål, men han kastet alle pinseplaner med kone og barn på båten, for å synge med meg på Ungdomsfestivalen på Fangekasa. Det står det respekt av, og jeg er uendelig takknemlig.

Likevel: Jeg har på ingen måte bytta ut Jesus, hvis noen skulle stusse på det. Det er som ellers i livet. Han er der alltid, selv om vi ikke ser ham hele tida.

Og Henrik: Ikke fortvil. Det kommer flere sjanser til å være kjekk i profil øverst på Snilesida. Smisking hjelper.