Krumkakemordet 12

Nancy Drew Barrymore hadde akkurat lettet slått seg til ro med at huset var tomt.
Tante Gullborg var garantert på kaffebesøk, eller hos landhandleren for å kjøpe hvitvask og kamfersukkertøy.
Hun hadde funnet en høy krakk, og var i ferd med å skyve den bort til stuevinduet, da en ruvende skikkelse brått kom til syne på den andre siden av glasset.



Barrymore skrek og la på sprang.
”Hei! Hva gjør du her!”, hørte hun Tante Gullborg rope. Hun visste ikke helt hvorfor hun var redd, men magefølelsen pisket henne fremover – bort – inn i skogen. Hun hørte skritt bak seg. Overraskende raske.

Krumkakemordet 11

Der var det igjen! Det skrapte – rett oppunder vinduet der hun satt.

Og hva var det? Det var på ingen måte oterskritt! Dette måtte hun til bunns i.

Det fikk heller være med kransekaka.

Hun stod en stund og kikket forsiktig rundt karmen, men fikk ikke sett noe.

Det var jo mørkt.

Hun måtte åpne vinduet og satse! Hvis det var uglen, skulle hun jammen ta knekken på den en gang for alle. Sitte sånn og skrape!

Men se, se! Nå har jeg aldri!
”Hei! Hva gjør du her?!”

Vakkert

Klikk gjerne på bildene under for en nærmere titt. De er rørende vakre...

Krumkakemordet 10

Tante Gullborg satt i vinterskumringen og koste seg med kaffe, kransekake og yndlingsbladet sitt. Hun hadde nettopp skjenket seg kaffekopp nummer to, da hun syns hun hørte en merkelig skraping utenfor. Kunne det tenkes at det var en oter? Eller kanskje Bertha Bakes ugle? Den elendige uglen!

Krumkakemordet 9

Nancy Drew Barrymore nærmet seg porten inn til Stakagården med hamrende hjerte. På den ene siden kunne hun ikke helt se for seg gamle tante Gullborg som særlig blodtørstig, men sigden måtte være hennes. Selvfølgelig kunne noen ha stjålet den, men hva hvis…?

Hun snek seg rundt hjørner og ålet seg langs stakitter, men alt hun fant var en anselig mengde krumkakesmuler rundt inngangspartiet.

Nei, hun torde ikke begynne å kikke inn. Hun fikk komme tilbake når mørket hadde senket seg.

Mislykket samaritan

Midt i kalenderen kommer et lite ekstra nyhetsinnslag. Ville bare dele en fantastisk opplevelse jeg hadde i går:
Jeg stod og ventet på grønn mann i Smestadkrysset, da en Pels&Puddeldame i 60-årene kom sjanglende nedover fortauet. Tja, tenkte jeg, det var kanskje litt tidlig på dagen? Men så kom hun nærmere, og jeg så at hun var blåflekkete i hele ansiktet. Hun holdt et papir mot det ene øyet, som blødde. Jeg slapp alt jeg hadde av veske og julegaver og svømmetøy rett ned, og løp bort til henne.
-Går det bra med deg? Hva i alle dager er det som er skjedd?!
Jeg var sikker på at hun hadde blitt slått ned, og hadde allerede fisket opp mobilen for å ringe et tresifret tall, da hun tok meg i armen, rød i kinnene og ille berørt.
-Nei, nei, sa hun. -Det går bra. Jeg har bare...vært og.....fikset litt....
Da først la jeg merke til en vakker og sirlig utført rad av sting over hvert øyelokk - og skjønte tegninga...
Haha! Utrolig deilig pinlig:)
Ja, ja. Det var godt ment. Som plaster på såret fikk jeg lov til å følge henne over gaten:)

Krumkakemordet 8

FBI- agent Smith ransaket rommet med alvorlig mine mens Baker Bang og gjestene betraktet ham anspent.
”AHA!” utbrøt han. ”En penn under sofaputen! Høyst mistenkelig.”
I bokhyllen fant han klassikeren Konsulen, som han beskrev som en gjennomgående konspiratorisk bok. ”Og dette! Kaker!” sa han, og tok en kransekakebit.
Til slutt lånte han pcen til Baker Bang for å sjekke mail, før han gikk hjem. Han prøvde oppmuntrende å si til seg selv at sporene var talende.