Skottenreklame

Dette innlegget er tiltenkt Sunnaas-mennesker, som jeg iherdig prøver å manipulere til å bli med til Skotten. Ettersom datakunnskapene mine dessverre er et sorgens kapittel, fikk de aldri noen bilder på mail. Derfor har jeg beklageligvis tvunget dem hit inn, i mangel på en mer intelligent løsning.
Men her er altså herligheten i all sin prakt; Skotten Seter, med og uten folk - se og nyt. Jeg vil avslutningsvis svare på en hel del av livets store spørsmål.

• Nei - man må ikke gå på ski. Det er også en løsning å sitte i solveggen og spise vafler, evt sitte inne og spille spill.
• Ja - det er stor fare for at Magna kommer til å bake
• Ja - vi har Stiga-kjelker, og ja - det kan veldig godt hende vi kjører igang natt-aking.
• Ja - man kan dusje, opptil 14 steder (tror jeg...), og gjerne ta badstu, hvis det frister:)
• Ja - pappa insisterer på egg og bacon til frokost hver dag...
• Nei - det blir ikke guidet tur hverken til Ringebu stavkyrkje eller obligatorisk program av noe annet slag - (men ta for all del en tur i kirka, dere som kan avse tid i skisporet til det:))

Kom gjerne med flere spørsmål; jeg svarer.

Irritasjonsliste

Nå er det år og dag siden jeg har vært her inne, og behovet for å skrive en ny liste er påtrengende. Jeg skal i den anledning benytte muligheten til å være litt dust. Du sitter forhåpentligvis igjen med følelsen: "Ææææ...er det meg hun mener? F.eks på nr. 4?" Moahahahahaaaa!
Altså: Dette er veldig irriterende:

• Folk som benevner matvarer ved merkenavnet. Eksempel: "Kan du sende meg Soft Flora?" eller "Mmmm nå tror jeg at jeg skal ha litt Kellogg's med Q-melk på".
• Folk som først ber meg skvise inn dobbelt så mye på den timeplanen som allerede var full (det går greit det?) og SÅ er veldig overrasket dagen etterpå, over at ikke alle rapportene mine er ferdige.
• Evt mailer med spørsmål uten spørsmålstegn, med et prematurt "Takk".
• Når terapeut uttales "terapøyt"
• Å alltid skulle diskutere homofili/abort/alkohol 5min etter at jeg har nevnt at jeg er kristen.
• Folk som ikke kan bestemme seg (ok- ser at den er litt usympatisk, men det er sant).
• Treige damer foran meg på gata (se over).
• Gamle misjonærer som "kjenner mine foreldre" og som rister trist på hodet over den nakne ringfingeren min.
• Folk som står på tvers i RULLETRAPPAAAAA!
• Folk som siterer Olsenbanden
• At jeg støtt og stadig får reklame rettet mot mødre, bare fordi jeg matcher aldersgruppen.
• Folk som "bare skal ha seg en røyk"
• Folk som ikke blir glad for gaver de ikke trenger (Ja, Henrik, den var til deg).
• Brødre og fedre som ikke tror jeg kan passe på meg selv, og sender scooter med redningskjelke etter meg, bare fordi det er 14 minus og mørkt, og jeg koser meg lenge på ski.
• Setninger som blir dobbelt så lange og tunge, bare fordi de skal høres faglige og formelle ut.
• Folk som tror jeg ikke er interessert i å få svar på meldinger jeg har sendt.
• Den norske oversettelsen av Harry Potter
• Folk som drar av seg genseren for å vise meg "noe interessant" med en gang de hører hva jeg jobber med.
• Mødre som omtaler seg selv i tredje person ("Mamma skal bare...").
• Valentinesday.

Mye deilig galle her:)

Krumkakemordet 24

Uglen har greid å snike seg inn på Stakagården. Det er blitt så kaldt og mørkt på loftet hos Bertha Bake, og der er det heller ingen kaker lenger.
Mens julen ringes inn i det fjerne, knasker han betenkt på en kjeks.
Hvem drepte egentlig Bertha og Nancy, og stjal kakeboksnøkkelen?
Hvor ble det av frøken Pihl?
Mon tro om Baker Bang vil vil være like positiv til ugler på loftet?



Midt i tankerekken kommer han til å titte inn i tante Gullborgs julekrybbe, og mister i befippelsen kjeksen. Der er nøkkelen! Kakeboksnøkkelen! Så Nancy Drew Barrymore hadde altså rett! Bare så sørgelig at uglen ikke kan si noe.
Og enda sørgeligere: Kjeksen knuste.




Epilog
Den stakkars, skrekkslagne tante Elin fikk ikke ut et eneste ord under rettsaken, og sitter den dag i dag under lås og slå.
Alle er i den tro at saken er løst, men på Stakagården sitter tante Gullborg i godstolen; godt fornøyd. Hun vet hva som skjedde, og hun har krumkaker.

GOD JUL:)

Krumkakemordet 23

Lille julaften.

Tragediene hadde bare bredt om seg, og Smith hadde aldri vært så langt fra en løsning som nå. Deprimert bestemte han seg nok en gang for å ta en ostegrill på Fina.
Idet han passerte kjøkkenvinduet til tante Elin bråstoppet han. Det luktet krumkaker! Han mistet hodet fullstendig, sparket opp alt han fant av dører, og ropte denne julens siste ”Freeze”!


Hva ser jeg? Dette er da virkelig et krumkakejern! Det var krumkakesmuler på åstedet! Jaha!

Kjevle! Typisk mistenkelig krumkakeutstyr!


Og her ja. Hva skjuler disse skuffene? Se se! Her er det ikke ende på kniver!

Dette er bevis nok. Du blir med meg.

Krumkakemordet 22

Kvelden for julegrantenning opprant. (Igjen er enhver likhet personer måtte ha med andre, evt avdøde i historien, helt tilfeldig).
Alle barn, borgermestre, bakere og ugler var opprømt over lysene, stjernehimmelen og godteposene. Ingen lot seg merke ved Julenissens skinnjakke, eller ved den litt bistre

holdningen. Smith trivdes nemlig overhodet ikke inne i nisseskjegget. Det luktet snus, og var dessuten blodig.

Krumkakemordet 21

Som tenkt, så gjort. Skogen er full av trær, og under den ene grana fant Smith en lagelig grop, dekket av de nederste greinene. I ly av nattemørket slepte han begge de to uheldige med seg i samme slengen. Dette måtte gå fort, og noe annet en rå muskelkraft var ikke å tenke på. Snart var han inne i den trygge varmen på Hotell Kleiva igjen, med en porsjon fiskeboller til den etterlengtede Hotel Cæsar-reprisen sin.

Krumkakemordet 20

De var uten tvil døde, både Gymlærer Gulliksen og Julenissen – avbrutt midt i hyggelig passiar på vei hjem.

”Gulliksen kan det så være med. Det er verre med Julenissen”, tenkte Smith.
”Det er jo julegrantenning i morgen og alt! Nå er jeg virkelig ille ute. Hvis folk få vite dette, er det takk og farvel til meg som FBI-agent. Hva skal jeg være da? Svinedreng?"
"Nei. Nå må jeg A: slette alle spor, og B: steppe inn som nisse i morgen. Ingen kommer til å merke forskjellen”.