Har du fått disse spørsmålene på jobb?

Det har jeg...les og nyt :

- Er det sånn du ser ut med klær på?
- Kan jeg stille deg et personlig spørsmål? Hvorfor har du alltid forskjellige sokker?
- Magna! Hvorfor har du like sokker på deg i dag?!
- Har du stripete truse på deg i dag, eller?
- Skal jeg slå deg i håndbak?
- Kan du dusje meg, tror du?
- Neimen så hyggelig - kommer du ut i poolen til oss?
- Hvis jeg gjør det - går du i spagaten etterpå da?
- Åssen gåre Freddy?

Og her kommer noen ekstra artige kommentarer:
- Så sterk du er, da!
- De arma dine er som spett!
- Neida, jeg er ikke redd. Ho Magna tar meg imot.
- Du er jammen meg like spretten som en liten delfin.

Modern times

Jeg har sånne nye ventiler på sykkelen min.
Altså kan jeg ikke lenger bruke den fantastiske pumpa med trehåndtak fra Emausloppis -97. Jeg har gått til innkjøp av en ny pumpe, med en flott klaff som skal åpnes før pumpa settes på ventilen. Deretter skal den lille knotten øverst på ventilen skrus opp, før pumpa plasseres over. Klaffen lukkes. Dermed sitter pumpa fast - ingen luft slipper ut, og pumpa sitter på plass til operasjonen er fullbyrdet.
Ikke det at jeg har hatt de helt store problemene med det gamle systemet. Jeg var glad i den gamle pumpa, jeg... Men: det føles i hvertfall fancy, og jo flere små knotter som skal skrus på, jo flinkere føler jeg meg når jeg får det til.
Til saken: På tirsdag skulle jeg til Jørgen, og bestemte meg for at det var litt for lite luft i bakhjulet. Fase 1 i operasjon pumpe gikk forrykende. På det fjerde pumpet overmannes sykkelen imidlertid av min pumpeiver, i kombinasjon med en lett skrånende gårdsplass. Den braker kort fortalt rett i Sørbyhaugens fineste brostein. Jeg sitter slukøret tilbake med en ny fancy pumpe med en halv ventil i munningen. Den lille kjekke knotten på toppen av ventilen hadde takket for seg. Hadde dette skjedd med den gamle pumpa? Jeg bare spør.
Overbevist om at både dekket og pumpa var historie, demonterte jeg i pur utforskertrang pumpemunningen, og voilá: En halv ventil faller ut, og pumpa er reddet.
Jeg prøvde for moro skyld å pumpe opp hjulet med den ødelagte ventilen.
Det gikk utrolig bra! Og poenget med den nye ventilen var...?
Moralen er, som alltid i min verden: Alt var bedre før. Jeg skulle levd for hundre år siden. Gi meg en Velociped, sier jeg bare.

Oppfølger

Jeg takker for mange sinnrike innspill. Skal med seriøs hensikt prøve ut bøtte-trikset til Henrik. Er ellers litt skeptisk til resten. Eller; noen av forslagene er allerede prøvd ut, med varierende hell...
Jeg har prøvd å sette rundstykker i ovnen rett før jeg går i dusjen. Utrolige mengder god rundstykkedeig har gått tapt. Den hakket mer dumdristige eggkoke-varianten er også nøye utprøvd, med svært varierende resultat. Dog variasjoner godt innenfor den hardkokte sonen. Det eneste disse eksperimentene har båret med seg, er en økt brannfare i leiligheten min. Jeg har blant annet stekt en vannkokerledning, og uttrykket "innbydende sprøstekt" har fått en innbitt utvidet betydning på mitt frokostbord. (Metoden "putt-noe-i-ovnen-og-vær-kjapp-ellers-brenner-huset-ned" er forresten heller ikke å anbefale for å presse ned tiden på joggerunden...)
Kort oppsummert: Takk, Henrik, for bøtte-tipset. Jeg forkaster herved foreløpig alt annet.

Å dusje raskt

Jeg kan dusje på 4 minutter. Har testa det ut. Bragden fant sted sommeren 2005, hos Gerd Eli i Mainz. Det må med i betraktningen at jeg kastet meg ut av dusjen med dryppende hår og klærne bare sånn ca på riktig plass. MEN: jeg var ute.
Beklageligvis har jeg aldri greid å reprodusere stuntet i nødens stund, altså når jeg virkelig har det travelt - og Gerd Eli ikke sitter utenfor badedøra med stoppeklokke. Det er trist. Jeg har derfor begynt å tenke: Kan det finnes noen lure triks, mon tro? Noe som kan gjøre meg kjappere? Målet er å komme ned på 10 minutter. Det må kunne være fysisk mulig. Selv for meg. Eksperimentet startet i dag:

Forsøk 1: Gå i dusjen når du egentlig er skikkelig tissatrengt.
Desverre ingen suksess. Tissatrengtheten gikk over, og jeg hadde dermed ikke lenger noe pressmiddel for å komme kjapt ut av dusjen igjen. Brukte 25 minutter.
Vurdering: Upålitelig triks.

Flere rapporter følger. Tips mottas med takk!

Flauseinnlegg i Olaves' ånd

Joda - jeg har lagt et aldri så lite egg igjen. Dette ble en lang t-banetur:

Jeg var på vei hjem fra jobb. Det var fredag, det var sol, jeg hadde "Feeling so Fly" med tobyMac på øret; som en ypperlig understreking av sinnstemningen. Jeg smådanset inn på t-banen på National (ja - jeg vet det ser rart ut, men av og til har man bare ikke noe valg) og banen min kom nesten med en gang. Dermed rakk jeg ikke å komme inn i ventemodus, men svevde videre, rett inn på banen, i sommerkjole og fin flyt. Mye folk. Veldig mye folk. Jeg snodde meg inn i gåsegang bak en bitte liten, søt, gammel dame i rød grilldressjakke. Hun siktet seg inn på et ledig sete, der det sannelig meg så ut til å være plass til to. Jeg la meg dermed i kjølvannet etter beste evne. Jeg stusset litt da hun satte seg ytterst, sånn at jeg måtte klatre over henne for å komme inn. "Kan jeg sitte der"? spurte jeg med mitt brede smil som allerede satt på plass. Ettersom jeg hadde ørene fulle av tobyMac, hørte jeg ikke hva hun sa. Jeg så bare at hun smilte elskelig tilbake, klappet på setet, og sa et ord med O i. Jeg tolket det som værsågOd. Med list og lempe og smidighet greide jeg omsider å klatre over knærne til den gamle dama, samt en rottweiler og 2 ikea-handleposer. Så dumpet jeg ned, godt fornøyd og lot blikket gli drømmende ut over Majorstuas herligheter. Etter noen sekunder merker jeg at det er noe med stemningen som ikke stemmer helt. Jeg ser rundt meg, og der - med lett bøyde knær og hvite knoker rundt ståplass-stanga, står en tynn gammel mann. I rød grilldressjakke. Det er visst O i Opptatt også....

Skjegg

Som tidligere nevnt, har jeg en tendens til å drømme litt merkelige drømmer. Drømmer som får meg til å våkne med et skeptisk og forvirret blikk inn i min egen tankeverden. "Hva i all sykeste verden er det som forgår der inne?"
Noen ganger går det kanskje et lite minutt, og så tenker jeg: "Aaaahhhh. Det var fordi jeg traff ho i går, og så hadde ho på seg det skjerfet, og så hadde jeg nettopp lest om 2. verdenskrig, og dessuten spist ørret. Så det var derfor! Jeg greier virkelig å røre ting skikkelig sammen".
Evt en lignende tankerekke.
I går morges skjedde det igjen, og jeg våknet altså med et solid anfall skepsis og forvirring.

Et minutt gikk, og det slo meg: Jeg hadde både lest i Drageløperen og sett Life of Brian på dvd dagen før.
I begge forekommer bruk av falske skjegg.
Det ble rart. Veldig rart.

Et funn av et pikebarn

Jeg svever herved på årets hittil deiligste kompliment. Det kom fra en pasient på omkring 70 - en utrolig hyggelig mann av den gamle skolen, med vannkjemmet hår og sideskill. Jeg tror nok utsagnet kan ses i sammenheng med at jeg nettopp hadde beveget armene hans til over skulderhøyde - noe som ikke hadde skjedd siden i fjor en gang. Jeg velger allikevel å ta komplimentet til meg på generell basis:) Såpass deilig var det.