Modern times

Jeg har sånne nye ventiler på sykkelen min.
Altså kan jeg ikke lenger bruke den fantastiske pumpa med trehåndtak fra Emausloppis -97. Jeg har gått til innkjøp av en ny pumpe, med en flott klaff som skal åpnes før pumpa settes på ventilen. Deretter skal den lille knotten øverst på ventilen skrus opp, før pumpa plasseres over. Klaffen lukkes. Dermed sitter pumpa fast - ingen luft slipper ut, og pumpa sitter på plass til operasjonen er fullbyrdet.
Ikke det at jeg har hatt de helt store problemene med det gamle systemet. Jeg var glad i den gamle pumpa, jeg... Men: det føles i hvertfall fancy, og jo flere små knotter som skal skrus på, jo flinkere føler jeg meg når jeg får det til.
Til saken: På tirsdag skulle jeg til Jørgen, og bestemte meg for at det var litt for lite luft i bakhjulet. Fase 1 i operasjon pumpe gikk forrykende. På det fjerde pumpet overmannes sykkelen imidlertid av min pumpeiver, i kombinasjon med en lett skrånende gårdsplass. Den braker kort fortalt rett i Sørbyhaugens fineste brostein. Jeg sitter slukøret tilbake med en ny fancy pumpe med en halv ventil i munningen. Den lille kjekke knotten på toppen av ventilen hadde takket for seg. Hadde dette skjedd med den gamle pumpa? Jeg bare spør.
Overbevist om at både dekket og pumpa var historie, demonterte jeg i pur utforskertrang pumpemunningen, og voilá: En halv ventil faller ut, og pumpa er reddet.
Jeg prøvde for moro skyld å pumpe opp hjulet med den ødelagte ventilen.
Det gikk utrolig bra! Og poenget med den nye ventilen var...?
Moralen er, som alltid i min verden: Alt var bedre før. Jeg skulle levd for hundre år siden. Gi meg en Velociped, sier jeg bare.