Wednesday, April 25, 2007

Hvem stakk av med økonomi-genene mine?


Så har det skjedd igjen. Forresten, jeg tror det er ny rekord. Ikke bare er jeg fullstendig blakk, men jeg er fullstendig blakk SJU dager etter lønningsdagen. Hvordan er det fysisk mulig? Har jeg et antioverlevelsesinnstinkt?
Altså, selve regnestykket er enkelt: 12000 inn på konto. 3300 til husleie, 4500 til depositum til ny leilighet, 1700 til ny mobil (den gamle døde en brå og traumatisk død etter at tanteungen min var bilsjuk på den.) 250 til telefonregning, mat i en uke, en idiotisk shoppingrunde på lønningsdagen og wupps, det var det. Jeg kan godt argumentere fint for at jeg er uskyldig og livet er urettferdig osv. Dog taler det ikke helt til min fordel at jeg hverken har sparekonto eller krise-norgesglass under senga (altså: til nød-penger).
Nå sitter jeg her i sekk og aske og spør meg et av livets stadig viktigere spørsmål:
Hvor mange tomflasker har jeg? Er det noen andre som har tomflasker?

Saturday, April 21, 2007

Ingen topper Jesus

Som tidligere nevnt: Ingen er en hedrere hedersmann enn Jesus, men det fins jo uten tvil fler hedersmenn. For eksempel min gode fetter Olaves, som herved har vunnet en ukes ære øverst på bloggen. Ikke bare svarte han uangripelig tilfredsstillende på onsdagens spørsmål, men han kastet alle pinseplaner med kone og barn på båten, for å synge med meg på Ungdomsfestivalen på Fangekasa. Det står det respekt av, og jeg er uendelig takknemlig.
Likevel: Jeg har på ingen måte bytta ut Jesus, hvis noen skulle stusse på det. Det er som ellers i livet. Han er der alltid, selv om vi ikke ser ham hele tida.

Og Henrik: Ikke fortvil. Det kommer flere sjanser til å være kjekk i profil øverst på Snilesida. Smisking hjelper.

Wednesday, April 18, 2007

Mer eller mindre dype spørsmål på en onsdag.


Dette lurer jeg på i dag. Gode svar kan kvalifisere til en omgang som Ukens Hedersmann?
  • Hvorfor det på død og liv må være slemme menn i Oslo, slik at jeg ikke kan sove ute, oppi de blå blomstene i haven
  • Hvorfor ikke bare én, men to gamle damer (tydeligvis med kassadama som viktigste sosiale kontakt) kom før meg i butikkø-og jeg skulle rekke bussen veldig.

  • Hvorfor jeg er forfulgt av bananfluer. De surrer frem hver kveld når jeg skrur på nattbordslampa. Jeg tok det ikke personlig da jeg bodde på låven. En låve er en låve, og jeg holdt pusten og løp gjennom svermen som bodde utenfor døra. Jeg mistet bare besinnelsen én gang, og brukte en hel flaske hårspray, i mangel på noe annet. Bananfluene overlevde, og døra ble ganske blank. Nå lever jeg i håpet: Den nye leiligheten jeg flytter inn i er ganske så nyoppusset, og naboene har statuer i hagen. Statuer må vel telle positivt?

  • Hvorfor ikke alle har lyst til å være med til himmelen?

  • Hvorfor legene på jobben tror jeg er flink, og spør hva jeg mener om ting.
  • Hvorfor lillebror Trygve skal gifte seg før meg. Snakk om å snike i køen.

  • Hvordan jeg i all videste verden har greid å få igjen nesten 11000 på skatten.

  • Hvorfor Respons-sjampo er borte.

  • Hvorfor jeg har lyst på nye klær når jeg har i hvertfall 8 pappesker fra før.

  • Hvorfor jeg må ha penn og papir og et stille rom for å kunne uttrykke meg noen lunde intelligent.

  • Om det fortsatt er noen som på ramme alvor bruker helsetrøye (bortsett fra Henrik).

  • Hvordan det er mulig å uheldigvis få trusa utenpå skjorta tilnærmet daglig. (Ja - jeg har konkrete eksempler i nær omgangskrets).

  • Hvor det har blitt av "To hus tett i tett".

Saturday, April 14, 2007

En helt vanlig ettermiddag med Henrik

Jeg er fortsatt i perlehumør, etter en alle tiders ettermiddag, kveld og natt med (altså; sammen med) Henrik på fredag (Bildet: Henrik og Morfar i partystemning, hver på sin måte. Morfar har forøvrig ikke noe med fredag å gjøre). Planene var i utgangspunktet ytterst løse. Vi skulle spise i kantina på MF, se om det gikk no bra på kino, og til slutt sove hos meg. Jeg vil nå presentere et sammendrag av bevgivenhetene:

- Henrik sniker seg innpå meg bakfra på Aker brygge. Jeg registrerer at han har anlagt bart. En langstrakt, frynsete trønderbart. Jeg overrekker ham et vaffeljern for tort og svie.

- Kantina på MF er stengt, og vi finner en italiensk restaurant som viser seg å være det perfekte sted for en romatisk date. Høye, levende lys, dempet belysning, digre pepperkverner osv. Etter et raskt overblikk slår vi fast at vi skiller oss noe ut, ettersom resten av gjestene er litt finere på håret enn oss. Vi er i tillegg på fnisern. Kelneren er stram og dresskledd, og uttaler alle rettene med overdreven italiensk aksent (antakelig fordi han er italiensk, konkluderer vi med litt senere). Kort fortalt: Gjestene på bordet ved siden av flyttet seg, kelneren ble strammere og strammere om nebbet, og maten var helt nydelig.

- Vi bestemmer oss for å gå ned på Aker brygge for å kjøpe hårvoks til Henrik. På veien hører Henrik på Grace Kelly/Mika på Ipoden min, med tilhørende moves. Vi treffer en gammel kjenning av Henrik, som han ikke har sett på noen år. Samtalen dreier seg stort sett om Henriks fascinasjon over en skatende dverg han nettopp har fått øye på. ("Oi! Der er det en DVERG som skater! Sa jeg det kanskje litt høyt?")

-Vi løper over de brolagte dumpene på Aker brygge. Det er helt utrolig gøy. Prøv det.

- Henrik flørter med butikkdamene på HM og ICA.
HM: Hun opplyser om at de tar Euro, det ender med en spøkende kommentar om at Henrik ikke er svensk selv om han har sånn bart. (Ok...den var det jeg som dro igang...)
ICA: Vi er nok en gang på fnisern. Henrik tømmer handlekurven ved å snu den opp ned på rullebåndet, med brus og det hele. Butikkdama også på fnisern. Henrik skrur på sjarmen og bemerker hvor kjapp hun er til å slå inn varene, samt at han vet hvordan det er, for han har selv sitti i kassa. For de som lurer, var HM-dama angivelig penest.

- Vi hisser opp ekspeditøren i en Mobilbutikk ved å snike inn hetskommentarer om NetCom.

- Jeg har en seriøs og fortrolig samtale om øynene mine med dama på Brilleland, uten at jeg egentlig har noe der å gjøre. Henrik vil gjerne ha en synstest, men det er for sent på dagen.

- Stemningen er fortsatt høy inne på kinoen (The Departed, en ganske festlig film, bortsett fra at alle dør). Vi ler mye, båder der det passer og der det ikke passer. Vi syns selv det var verdt pengene; er mer usikker på hva resten av kinosalen syns. (Ok. Vi har nok selvinnsikt til å skjønne at vi antakelig var litt til irritasjon, men av og til blir det bare sånn)

- Fortsatt i mafia/politi-jakt stemning skal jeg snike meg ubemerket inn på Jensens Biffhus for å tyvlåne do. Det viser seg at dette er et lite imtimt sted, der de ønsker deg velkommen i døra (altså, selve restauranten, ikke doen). In the heat of the moment går jeg bare rett forbi, og inn på do. Jeg merker at de ikke er helt fornøyd med det. Forøvrig er Jensens Biffhus den stolte eier av en helt fantastisk dopapir-dispenser. Papiret kommer ikke ut på undersiden av rundingen, men midt på, som en sammenkrølla mark. Tar masse papir. På vei ut kommer en sevitør mot meg. Kanskje skal han bare spørre om jeg vil ha en meny, men jeg velger å tolke det som en trussel, og strener ut på gaten og inn i skyggene.

- Henrik danser hiphop oppover mot banen, til musikk fra kafeene. Jeg tør ikke, men blir med å hoppe på de hvite stripene i gangfeltet.


Jeg ser nå at vi hadde det morsommere enn jeg har greid å gjengi, men det får stå til. Dagen fortjente en plass i bloggen.

Wednesday, April 11, 2007

Lenge leve copycat-humor

I likhet med min bror (fler av mine brødre, når jeg tenker meg om), har jeg en dyp forkjærlighet for å si om igjen det andre har sagt før, og på den måten slippe å finne på gullkorn selv. Her kommer en liste over yndede og velbrukte (til dels oppbrukte) sitater:

Hun fløy til værs (Hakkebakkeskogen)

Jeg har rett til å si goddag til min lille hund (Asterix)

Jeg er egentlig mett (Nissene på låven)

Ska jag sticka kniven i dej, va?! (Madicken)
(Det har aldri vært vellykket å bruke dette. Folk ser bare forskrekket på meg. De kan vel ikke sin Madicken, da...)

Jeg har alt jeg trenger, både pistol og penger (Platposen)

Noe så vellykket! (Kjetil & Kjartan show)

La det falle (Asterix)

Hold dej i spiskroken (Saltkråkan)

Hvordan går man sånn derre fiskepinner? (Olaves på påsketur)

Det virker ikke hver gang (Asterix)

Vi kan vel ikke TA han? (Pippi)

Oi. Tok De den? (Den spanske flue)

For de ække der lenger nå (Olsenbanden)

Det skal være salutt (Karlson på Taket)

Jeg trenger en rompe til lammet mitt (Henrik)

Men ordning på mina grejer, det har jag i alla fall (Madicken)

Men det skal vel ikke gå ut over meg? (Trond Viggo)

Du trenger ikke rope sånn, for du skremmer Idéfix! (Asterix)

Fillemus (Hanne; men det har gått opp for meg at dette egentlig stammer fra Hakkebakkeskogen)

Livet er et rottepes

Jeg tar også imot flere gode sitater med takk. Det blr aldri for mange.

Monday, April 9, 2007

Jeg er et teknisk vidunder

Juhuuu! Endelig - på tredje forsøk - greide jeg også å lage meg en sånn quiz. Nå må dere ta den, ellers blir jeg lei meg og tror at ingen liker meg (Syns det var en litt bedre trussel en den Carl Steffen gravde fram).

http://www.quizyourfriends.com/quizpage.php?quizname=070409092021-142333

Til slutt en avskjedssalutt til påsken:

Påskeharen har hoppet sin vei
Av marsipan er jeg grundig lei
Men Jesus er fortsatt død for meg,
og oppstått igjen. Hurra og hurrei!

Sunday, April 1, 2007

En elefant kom marsjerende - don't try this at home

I dag har jeg hatt "En elefant kom marsjerende" på hjernen lenge. Jeg har dermed fått tid til å gå i dybden på denne barnesangen, og virkelig reflektere over innholdet. Hva er det som gjør denne sangen så slitesterk? Den har overlevd generasjon etter generasjon. Den dag i dag synger lettmanipulerte tanter seg opp til "19 elefanter" med elefantstemme og elefantgange (ikke et tilfeldig valgt eksempel).

Elefantgange? Det oppnås ved maksimalt lange og brede skritt, gjerne med litt bøyde knær. Matchende armbevegelser etter behov.

Men tilbake til sangen:
Selve teksten fikk meg i dag til å spørre meg selv: Hva er det vi serverer våre barn? Den representerer jo et fullstendig forskrudd virkelighetsbilde. Forfatteren har ikke engang prøvd å gjøre det mer troverdig med, skal vi si, "en elefant kom balanserende". Neida, her kliner vi til med brask og bram, og lar opptil 19 elefanter marsjere bortover edderkoppens fine spinn. Lignende tekster ble skrevet i røykfylte lokaler på 70-tallet.

Jeg vil oppfordre til å aldri bruke sangen uten å legge biologiske fakta om elefanter og edderkopper på bordet. Det kan nemlig få tragiske konsekvenser, det er jeg overbevist om. La meg legge fram et hypotetisk scenario:
Lille Reinert klatrer opp i et tre, og sitter der og gynger og koser seg en stund. Så med ett får han øye på en tynn, skimrende tråd som strekker seg fra treet og bort til neste tre. Langt bak i bevisstheten begynner velkjente strofer å surre: "en elefant kom marsjerende..." En elefant?, tenker Reinert. Tåler den en elefant, så tåler den vel meg? Du kan selv tenke deg resten.

Hvor vil jeg med dette? Jeg er neimen ikke sikker. Vet bare at jeg, etter 19 animerte vers, er klar for å legge sangen bak meg for en stund. Jeg er også interessert i å få en fysikers vinkling på det hele. Kunne det vært mulig, med riktig vektarm, riktig spenning i tråden, riktig plassering av elefanten osv, å sette en elefant på en edderkopp-tråd? Eller 19? (Det ville i så fall kreve en usannsynlig lang tråd, men det er en annen sak. Eller marsjerte kanskje ikke alle 19 over samtidig? Kanskje de gikk en og en? Det sier sangen ingenting om).