Overraskelse

Hallo igjen gamle blørn (krysning av blogg og ørn). Der rakk det nok en gang å bli lenge siden sist, men det får heller gå.

Jeg liker overraskelser. Jeg er helt klart over gjennomsnittlig interessert. Såpass at jeg ofte gjemmer små hyggelige lapper, penger, smurfefigurer og annet oppmuntrende på steder der jeg garantert vil glemme dem. På den måten får jeg meg en gang i fremtiden, for eksempel i november, en hyggelig overraskelse. Jeg fungerer sånn sett litt som min egen kjæreste, uten å utdype det bildet mer. (Aj aj aj. Nå fikk jeg først litt rare bilder i hodet, tett fulgt av en rekke "creepy gammel kattedame" - bilder. Ikke bra.)
Det som imidlertid har begynt å skje i det siste, er at jeg ofte blir oppriktig overrasket over meg selv, og ikke alltid i positiv forstand. Let me elaborate:

• Jeg blir sint. Faktisk skikkelig hissig, av små ting som for eksempel at jeg ikke får av armlenet på en rullestol. Det er forsåvidt en irriterende situasjon, men poenget er at jeg tidligere har vært sint ca en gang hvert 5 år, og da i så stor, kontrolloverskridende grad at det går med servise, dører, bokhyller og tær. Jeg vet ikke helt om jeg liker utviklingen, og håper fysiosalen på Sunnaas slipper å bivåne en av mine agressive utblåsninger.
• Jeg har et urovekkende personlig forhold til musikken min - og da mener jeg den jeg hører på, ikke den jeg lager. Skulle bare sette på en hjemmelaga mix-cd på jobben, for å få noe annet i bakgrunnen enn "absolute countryhits", og det opplevdes til min overraskelse graverende pinlig. Nesten nå-er-jeg-naken-pinlig. Kunne ikke bare skru av heller, for jeg hadde i forkant annonsert med brask og bram at: Nå skal dere endelig få høre noe bra!
• Jeg fikk tre myggestikk på blåbærtur på lørdag, jeg som ikke har hatt myggestikk siden 80-tallet. Var jeg ute for tre mygg med dårlig smak? Tre overstadig desperate mygg? Var det en mygge-jackass-greie, eller er jeg rett og slett den nye gourmetmoten i myggeland? A la sushi. (Som jeg aldri har skjønt, hvis du lurte).
• Det er plutselig langt over middels nydelig med en hund på fanget, oppi fjeset, på magen, eller i andre anbefalte koseposisjoner. Dette er absolutt overraskende, og i så måte gledelig. Har lenge fått negativ gåsehud av uønsket hundekontakt, og aner ikke når transformasjonen fant sted .
• Knær kan bli utrolig lilla, bare man tryner hardt nok.