Så mangt kan komme opp rundt et kafébord. På lørdag greide en digresjon på fascinerende vis å snike seg inn i samtalen, uten at noen vet (eller noensinne vil finne ut) hvordan den kom dit. Dessuten lærte jeg noe nytt, som jeg antakelig kan vokse på som person - hvis jeg drar den langt, og overtolker noe voldsomt. Heikki, kjæresten til Sunniva) kunne fortelle, at en gang for lenge siden døde hele befolkningen på Grønland ut, bare fordi de ikke spiste fisk! Alle kuene døde også, men jeg fikk aldri vite hvorfor; bare at de var veldig små (Her så jeg mitt snitt til å briljere litt med fordums bio-kunnskaper. Dyr på værharde steder har kortere bein og mer pels osv).
I ettertid har jeg tenkt en del på dette. Grønlandsfolka kunne antakelig bare stikke fiskestanga ut av kjøkkenvinduet (evt iglooåpningen) og dra opp, tja, skrei f.eks. Men nei. Kanskje struma var in? Det er slett ikke utenkelig. Store, oppblåste ballonger på kroppen slår an den dag i dag. Eller kanskje det var religiøst betinget. Kanskje var fisken for grønlenderen hva katten var for egypteren? Kanskje får vi aldri vite det.
Men så var det dette med kuene. De ville vel ikke bare dø bare fordi folka døde? Eller kanskje var det akkurat det de gjorde. Vi vet jo alle at fordums (Ooo. Andre gang jeg bruker det ordet. Skal bruke det i neste innlegg også. Følg med.) bønder var tettere knyttet til dyra enn bønder flest er i dag. Kanskje døde de sympatidøden som hos et gammelt ektepar.
Det er en mulighet, men antakelig var det dette som skjedde: I det grønlandske klimaet lønnet det seg som nevnt å være en liten ku. Survival of the smallest. Små gener ble ført videre. Kuene ble mindre og mindre, helt til grensen var nådd: Nylig nedkomne kuer kunne ikke lenger finne kalvene sine. I panikk kravlet de rundt og lette, og trampet uvitende sine egne loppestore kalver ihjel.
Trist men sant. Antakelig.
7 comments:
Min kommentar er: Fisk er sunt året rundt. Det gjelder også jorda rundt...
Jeg ville bare informere deg om at jeg lagde blogg i går, da jeg hadde fritidsproblemer en stund. Sjekk: www.hannebarbol.weblogg.no av og til hvis du skulle bli nysgjerrig. :)
Jeg kunne kanskje sagt noe om at husdyr kan være gjort avhengig av mennesker, og dør av den grunn. (Jeg trur feks Obelix ville dødd hvis jeg bare slapp han, og aldri gjorde noe mer, og han ikke fikk hjelp av noen.) Men det skal jeg ikke gjøre. Istedet skal jeg av hjertet berømme for et innmari gøyalt innlegg som mora meg .
Takk takk -og kanskje du har rett ang menneskeavhengige dyr, men i så fall spør jeg: Hvorfor hører vi da bare om kuene? Hva med grisene og perlehønene? Og veskehundene? Hvis teorien din holder vann gikk vel de sannsynligvis også dukken?
Forresten - hva er det du ikke skal gjøre? Si noe om menneskeavhengige dyr, eller "glemme" Obelix i skogen?
hehe.. :) god forklaring på at kuene døde ut!
Veldig fint at en liten innskytelse over et cafèborde gav slike ringvirkninger;)
I Bjørn Gabrielsens nye bok Veien ut. Han flytter ett år ut i nordmarka. På side 102 i denne boka begynner kap: Søppel. Sitat: De norrøne bosetterne på Grønland ser for eksempel ut til aldri å ha spist fisk. Det er ganske sterkt, gitt at de stammet fra nordmenn og islendinger, og bodde i et område som var sykt fiskerikt. Men de hadde tydligvis et eller annet tabu mot fisk, ikke engang bikkjene fikk fisk. [...] De norrøne på Grønland valgte å avstå fra en type mat som det bugnet av i området der de bodde. De døde ut. Det er fristende å trekke noen konklusjoner ut fra dette.
Men, KUENE: Noen sider lengre ut i boka kap. Mat, dyrket(s. 109):De(norrøne på Grønland)kom som bønder, men etter hvert ble de mer og mer avhengig av jakt på store sjøpattedyr[...]Videre skriver han at de fortsatte å holde kuene sine i live, innskutt i parantes står det: Verdenshistoriens minste, faktisk.
Hva som skjedde så med kuene vet ikke jeg(Mulig de døde. Kanskje oppsøkte de moskusene og langsomt blandet seg med dem?)... Uansett: Jeg kan anbefale boken til Bjørn Gabrielsen! Lett og lese, mye humor og mye nyttig(hmm, i allefall hvis man bor i en hytte, uten strøm og mye annet vi tar forgitt) kunnskap. 17. mai 2005 flyttet han inn i Nordmarka med hundene sine og alt han eide. Inspirert av Henry David Thoreau. Det er vel mildt sagt et forsøk på å se om han kan få det bedre av å leve slik eller om alt vil bli verre. Han klarer seg i alle fall meget bra.
Du verden:) Her fikk jeg fylt ut mange hull! Jeg takker og bukker. Og boken her herved på "skal-lese-lista". Skal låne den på biblioteket, jeg:)
Post a Comment